Velkommen til speiderlederbloggen til KFUK-KFUM-speiderne.

Skriv deg gjerne opp på nyhetsbrevet så får du oppdatering hver søndag kveld på hva som har skjedd forrige uke.

Hvis du ønsker å skrive et innleg eller ønsker at andre skriver et innlegg om et spesielt tema; send mail til hakon@kmspeider.no

Saft suse - Eirik Gripp Bay med artikkel på Harvest

Hadde jeg havnet øde og forlatt i en skog og fikk velge en eneste ting å ta med meg, så hadde jeg tatt med meg Eirik Bay. Han er KMspeider, naturkjenner og min guru på alt som handler om primitivt friluftsliv :-)

Og som alle guruer, trenger også Eirik litt te. Nettmagasinet Harvest har publisert en artikkel der Eirik forklarer og viser hvordan du kan lage litt skogste med bare en kniv, en flaske og et bjørketre.

Link til video

Alle filmer Eirik lage kan du se her: Veidemann på Youtube

Vil du lære litt av Eirik? Utfordre deg selv? Vurder å melde deg på kurset han arrangerer i høst. Du får også se han i leieren på Asker 2014! Speiderprogram.no: På bar Bakke

Barn, leik, natur og foreiningsdeltaking

Vårt land har hatt interessante artiklar om barn, leik, natur og foreiningsdeltaking på tysdag (08.09.14) og onsdag, og observante speidarsekretærar har gjort oss merksame på dei på facebook.

- Barn leikar ikkje lenger i naturen, seier forskaren. I alle fall ikkje utan at foreldra er med. For å sleppe vekk frå dei vaksne må barna rømme inn i dataverda.

Først: Eg er ikkje sikker på at dette er sant her på landsbygda. Barn leikar og barn leikar i naturen. Også utan vaksne.

Men dernest: Det gir grunn til nokre refleksjonar, for oss som driv med, og endatil meiner vi utviklar, organisert barne- og ungdomsarbeid.

I Etne begynte vi for nokre år sidan med Laurdagsspeidning, fire timar lange speidarmøte ein laurdag i månaden. Til hausten kjem boka der vi fortel korleis vi gjer det. Noko av verdien slik vi ser det , er nettopp at vaksne og barn gjer ting saman. Ute og i bevegelse. Aller best fungerer kanskje møta når det er tid og ro til pausar, når patruljeførarane får ein pust og litt tid til å samsnakkast, og dei unge speidarane (frå 5. klasse) held på med sitt. Leikar dei? Kanskje ikkje, men dei er saman, gjerne rundt det døande bålet etter matlaginga, og dei trivast. Og dei vaksne kan ta ein kopp kaffi.

Det kan vere vi skal lytte til forskaren, og i enda større grad våge å sleppe fram den programlause tida. Det er mange år sidan, på ein godt planlagd speidartur, på ein fjellveg med sykkel, då vi skulle skifte til kanoane eg hadde køyrd opp på førehand, at ein av speidarane spurde meg: Skal vi ikkje få tid til å leike? Eg trudde dei var for gamle til slikt. Men eg har jo mange gongar sett at ei øy og nokre kanoar kan halde barn og unge i aktivitet lenge, utan at dei treng eit einaste opplegg frå ein vaksen leiar eller krav frå eit merkeprogram. Den programlause tida kan utvikle dei flottaste aktivitetar.

Onsdag (09.04.14) omtalar Vårt Land den organiserte idretten og korleis dei mister barn før ungdomsskulealder. Litt tilfeldig har eg akkurat hatt møte med 10 av ungdomsskulespeidarane og prosjektleiaren i Villmarksmessa i Etne, der vi skal ha speidarstand og aktivitetar(!) (på asfalt!) utanfor kulturhuset. Og sidan prosjektleiaren var nytilsett og nytilflytt var det presentasjonsrunde, og eg vart minna på at to av speidarane hadde vore med mindre enn to år. Nyrekruttering i speidaren i 7. og 8. klasse! Det skuldast jamn høg kvalitet på arbeidet og bevisst satsing på leir i England i fjor sommar. Speidaren kan med andre ord klare å fange opp nokon av dei som sluttar i idretten. Det er vi nøgde med. Stikkord er friluftsliv, mange ulike aktivitetar og godt miljø på møta.

Ein annan ”kommentar” til artikkelen var i eit brev eg skreiv i samband med søknad om sponsormidlar til ein utstyrstilhengar vi prøver å kjøpe: ”Vi treng ikkje dyre idrettsanlegg eller tilrettelegging i naturen, men vi treng å ha med noko å koke mat i!” I samband med at vi treng nokre titusen kroner, har eg sett på kva det offentlege støttar: Tilrettelegging, skilting, jungelløyper. Som om ikkje naturen byr på nok utfordring i seg sjølv. Men vi treng likevel nokre kroner til tilhengaren som skal bringe” troppslokalet” dit ut.

Kor vil eg hen? Eg vil framleis utvikle eit godt og allsidig speidarprogram. Friluftsliv, mat på bål, kameratskap, kristen tru, med samfunnsansvar og internasjonal forståing. Eg vil nok også styrke vekta på kunnskap og opplæring i programmet, og ønskjer meg ein progresjon gjennom t.d. gradssystem. Så om eg møter meg sjølv i døra, så kjenner eg meg att. Men det som desse to artiklane har gitt meg tankar om, er at vi også i større grad skal ha programlause tider, der barn og unge kan få gjere nett kva dei vil. Og så kan vi som er vaksne vere tilgjengelege for den vaksenkontakten einskilde barn treng, barn som manglar trygg kontakt på heimebane eller av andre grunnar har særskilte behov, som det vil vere utruleg godt å få dekka frå ein nærverande speidarleiar, sittande stille, gjerne ved eit sloknande bål, eller ved ein hoggestabbe med øks i hand, for dei som ikkje kan sitte stille.

Også her er speidaren mykje nærare enn i dei fleste andre fritidsaktivitetar for barn og unge.

Smiley, strekmunn og suringer

I helgen var jeg på besøk hos lederne i Bokn og Rennesøy. Der fikk jeg bruke en liten oppgave jeg fant i NSF sitt speiderblad (#1/2014). Det er en liten øvelse som kan passe i patruljen eller roverlaget. Les på side 31 her: http://www.speiding.no/speideren/flash/?blad=5865#/30

Det handler om å finne gode løsinger, der vi benytter gruppes sterke sider og takler utfordringene uten å omgå de.
Det handler om å finne ut hvor vi trenger innspill fra andre, hvilke områder er det vår gruppe har for lite kunnskap og erfaring.
Det handler om at alle skal få vise seg frem, alle skal få bruke sine styrker og sin kunnskap.
Det handler om å aktivt inkludere andre, ikke bare si at døra er åpen, men faktisk invitere andre inn.

Takk til Rennesøy og Bokn for en flott økt!

Reisebrev fra Helen Storrow Seminar

Jeg har fått tilsendt er reisebrev fra Elisabeth Kristoffersen, nestleder i Rovernemnda.
………………………….
Jeg er for øyeblikket på Helen Storrow Seminar, plassert i sengen min på et syv-mannsrom på Our Chalet i Sveits. Our Chalet er et av WAGGGS fire(fem) verdenssenter. Helen Storrow Seminar er en del av WLDPWAGGGS leadership development program og temaet for uken er “Young Women Leading for a Greener Future”. Seminaret har to fokusområder: lederskap og miljø. I løpet av uken skal vi innom de fire elementene i WLDP som er Connect, Extend, Challenge og Act.

Jenter fra hele verden ankom Our Chalet lørdag kveld. Hele 32 land, og alle de fem WAGGGS-regionene er representert. Til nå har vi fokusert på connect og extend. Vi har blitt kjent med WAGGGS, deres lederskap-program og verdier. Vi har også blitt delt inn i patruljer som vi har brukt mye tid sammen med. De vennskapene som blir skapt på tvers av landegrenser er unike, og vi lærer mye av hverandre. I patruljen min er det deltagere fra Malaysia, Hong Kong, Danmark, Tanzania, Costa Rica og Irland. Nå forstår jeg virkelig betydningen av kjerneverdien “fellesskap”!

De to første dagene handlet om lederskap og hvilke verdier som er viktige for en leder. Vi lærte om de ulike ledertypene, og at det kreves ulike ledertyper i de forskjellige situasjonene vi kan havne i som speidere. Dette fikk vi testet ut gjennom snøaktiviteter. Å få se den enorme gleden hos deltagerne som ikke har sett snø før var fantastisk. Jeg kommer aldri til å glemme smilet i Emily’s ansikt! Jeg tror dere forstår hvorfor ved å se på bildet.

I går avsluttet vi dagen med internasjonal festival. Nydelige nasjonaldrakter, spennende mat, nye leker og internasjonal dans er noen stikkord. Jeg – en nordmann uten rytme – prøvde meg på afrikansk dans, irsk folkedans og ikke minst magedans. Det er definitivt noe av det morsomste jeg har vært med på! Jeg lånte lusekofte hos en venninne ettersom jeg ikke har tatt med bunaden til studenthjemmet mitt. Heldigvis hadde Åsne, NSF sin representant, med seg sin nydelige nordlandsbunad.

I dag har vi lært om miljøet, og hvordan situasjonen er i de ulike landene. I forkant av seminaret lagte alle en plakat om hva deres medlemsorganisasjon har gjort for miljøet. Jeg fortalte om Grønn Action – Lista 2010 og Grønn Speider. En annen aktivitet vi har gjort i dag var å ta utgangspunkt i hundre personer og fordele dem på de ulike verdensdelene. Sannheten var ganske overraskende. Vi skulle også si hvor mange vi trodde hadde rent drikkevann, internett tilgang osv. De neste dagene vil fokuset fortsatt være på miljø, men nå under elementene “challenge” og “act”. Før vi reiser hjem skal vi lage en “action plan”, med tiltak om hva vi kan gjøre når vi kommer hjem.

Bildeserie med 10 bilder — bla ved å trykke på pilene

Bilde 6-10 er tatt av Katja :-)

Å selge kaker er ingen god måte å tjene penger på for andre enn kakeselskapene

Dette er helt sant. Jeg og hele min patrulje solgte kaker for mange tusen kroner. Jeg solgte 15 bokser tror jeg. Til folk i gaten, til foreldres venner, til foreldre :)

Hvorfor?

Fordi vi ville ha en stekepanne. Vi kjøpte en stekepanne til 400 kroner fordi vi var lei av de slitne stekepannene som speidergruppa hadde. Vi ville ha en vi kunne steke pannekaker i. Med teflon.

Speidergruppa mi er heldig. Den har gode støttespillere, og god økonomi. Men, heldigvis for kakeselskapet, også dyktige speiderledere som så at det ikke var stekepannen som var målet, men noe mer.

Barndomsminne brakt frem av den beste bloggen jeg vet om.

Mine dyktige ledere

Fri fra speidern?

Jeg ser iblant at noen bruker ordet “Fri” eller til og med “FRI!” på terminlistene de gangene de ikke har speidermøte.

Selv har jeg skrevet “ikke møte” de dagene vi, ehm, ikke har hatt møte men skulle hatt det.

Men ikke vær redd, speiderlederblogg hjelper til. Jeg har hatt brainstornming med noen av mine flotte kolleger (helt ved siden av poenget; du kan bli en av mine flotte kolleger: Vil du gi barne og unge fantastiske opplevelser).

Listen er ikke veldig sammenhengende, inneholder mange rare og uforståelige forslag, men alle er etter min mening bedre enn fri :-) Jeg gir dere listen usensurert og usortert.

- Sorry ass (ikke møte)
- OMGIkkemøteidag
- antimøte
- dislike
- møtemangel
- 0 0 nix i det fix
- idefix (fixide)
- fravær av møte
- Lag-ditt-eget-møte-møte
- Selvstudier
- Egentid/alenetid (/retreat)
- Kontemplasjon
- Ikke møte
- minusmøte (nullmøte)
- Multimøte
- Allidrett
- Einsemdsmøte
- Einestående møte
- Singeldate
- Facebookmøte
- Møt deg selv møte
- Ikke møte :(
- Hulk/buhu
- SUAS – styrt ut av stua møte
- Hjemme (hjemmehjelp) / hjemmespeiding

Og disse trenger du ikke bruke
Fri
Gyldig fravær

Har du et (eller mange) alternativer å foreslå? Kommenter gjerne under!

God helg!
:-)

Hva gjør dere egentlig på speideren?

På ungdomsskolen fikk jeg flere ganger spørsmålet av mine beste venner som ikke hadde vært speidere siden de sluttet i 3. klasse på barneskolen. “Nei, vi drar på tur da.”

10 år har gått, jeg er fremdeles i speiederen. Jeg har studert markedsføring. Hva er det egentlig vi gjør i speideren?

Jeg har fremdeles ikke det beste svaret, men denne illustrasjonen fikk meg til å løfte perspektivet litt. Kanskje er ikke det viktigste hva vi selger, men hva du kan gjøre hvis du blir med. Blir du med i speideren kan du lære deg nok førstehjelp til å kunne hjelpe til hvis du ser en ulykke. Blir du med i speideren kan du reise verden rundt og umiddelbart bli venn med ungdom fra hele verden som også har skjerf rundt halsen. Blir du med i speideren kan vi reise på kanotur. Blir du med i speideren klarer du, etter en del år, å lede andre alene på tur i skogen om vinteren. Blir du med i speideren kan du sitte rundt leirbålet i Jotunheimen med 30 andre ungdom. Helt alene. Uten foreldre.

Kilde: Useronboarding.com (Beklager språkbruken i bildet)
(For de som er for gamle, unge eller uinteressert: Bilde er fra Mario (Nintendospill (dataspill)). Lille Mario blir stor og får superkrefter (muligheten til å skyte brennende kuler) når han tar en av de blomstene.)

Vintertråkk 2014

7.-9. mars er det klart for Vintertråkk sesong 2 :)

Her har jeg samlet at vi produserte ifjor.

I år tok jeg soveposelappen, og hadde testnatt ute i snø :) Det kan du lese om i speiderbladet som kommer snart.

VINTERTRÅKKFOLDER
http://www.kmspeider.no/filestore/vintertraakk_folder_web.pdf

BLOGG
Vinterdag i Øksnes (oppgaver):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/787126_vinterdag-i-oeksnes
Capture the flag (lek):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/785610_lek-capture-the-flag-erobre-flagget-slukk-lyset
Blås ut lyset (forberedelser):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/766973_blaas-ut-lyset

PROGRAM
Vintertråkk artikkel på speiderprogram:
http://speiderprogram.no/Vintertr%C3%A5kk.b7C_wlvK0v.ips

SOVEPOSELAPPEN
http://speiderprogram.no/no/Stifinner/Merker/Spesialistmerke/Haik/Emner/Planlegge/Soveposelappen/

Less is more! Første høring til speiderloven er klar

Første høringsutkast til speiderloven er klart. Les eller last det ned under. Noter deg dine tanker. Så kan du lese og diskutere med andre.

Du kan lese det på tjenesten Issuu her
Eller laste ned pdf på denne linken.

Speiderlovskomiteen har jobbet lenge med å samle inn speiderlover fra hele verden, fra hele historien i Norge og fra alle speidere vi har i begge forbund idag. Det er virkelig et formidabelt stykke arbeid. Jeg er sikker på at det ligger timesvis med gode diskusjoner bak hvert eneste forslag til nye og endrede paragrafer. I dokumentet som nå er klart er det en kortfattet og god analyse av hver paragraf, også de som er foreslått utelatt.

Jeg synes også det er en veldig god og spennende metode komiteen har valgt. Ordpar satt opp mot hverandre. En lov der du ikke forstår ordene er uvesentlig. (Men kan vi kanskje sammen love å lære alle oppdagere betydningen av nøysomhet? :-) )

Det er min mening at alt på papir må være i nærheten av virkeligheten.
Vi kan skrive ned det vi ønsker å strekke oss etter, men iblant må papiret justeres etter virkeligheten.
Hvis ikke er det bare uærlig, og i beste fall bortkastet.

For meg har speiderloven alltid vært brukt for å diskutere viktige tema. Det er ikke alltid så lett å ha en naturlig inngang til viktige tema. Speiderloven har vært et godt verktøy til det. Den henger skrevet i skinn i speiderlokalet vårt.

Jeg liker derfor veldig godt opprydningen som gjøres. Et lov er et tema. Alt på teksten “En speider…”. Fokus på handling. En positiv vinkling.

Jeg synes ord er viktig, men er ingen ordklø6ver selv. Jeg håper vi på andre siden av den viktige og gode debatten vi skal ha det neste året kommer ut med noe som fremdeles følger dette viktige prinsippet nedsatt i første avsnitt under “Den nye speiderloven”

“Vi i komiteen ønsker å presentere en speiderlov som er enklere for den enkelte speider å leve etter.
Vi ønsker at en speider skal kunne være «Beredt hver dag», og dermed må speiderloven være mulig
å huske og kunne bruke.”

Speiderlovskomiteen ønsker alles tilbakemeldinger her før 30. mars

Nødvendigheten av å planlegge

Speidere er opptatt av å planlegge. Vi bruker tid på å planlegge. Vi har systemer og skjemaer. Vi har egne møter for å planlegge.

Vi er også ganske flink til å planlegge. (Ihvertfall hvis vi skal tro våre egne svar. Ifølge undersøkelser bytter de aller fleste tannbørster som anbefalt hver måned. De bytter da trolig internt, for det selges ikke en tiendedel så mange tannbørster engang).

“Alle” planlegger dato og sted. Tema setter like mange. Ansvar og hovedaktivitet komer også godt ut mellom 60% og 70% av speiderledere planlegger det. Detaljerte møteplaner faller litt lenger ned, og har et tydelig fall blant ledere fra oppdager til stifinner til vandrer. Lederne for de yngste planlegger detaljert i større grad. (Kan dette komme av at lederne for de yngre enhetene er ferske ledere, og derfor setter mindre lit til “dette kan jeg”/“Dette har jeg gjort mange ganger før”?)

Men hvilke fordeler er det egentlig ved å planlegge? Hva oppnår vi? Er det egentlig viktig? Jeg har vridd hjernen og prøvd å komme på bedre argumenter enn “Du må planlegge. Da blir det bra”.

Unngå å kaste bort tid

Dette er en av mine kampsaker. Så jeg setter den først selv om jeg ikke tror dette er det argumentet som virkelig overbeviser flest. Men det er det jeg legger (nest) mest vekt på. Noe forberedelser må gjøres, og tar en viss tid. Men kan det gjøres før alle kommer? Når jeg studerte og satt i forelesningssaler med 300 andre studenter husker jeg at jeg vred meg når vi ventet 3 minutter på at pc’en til professoren skulle skru seg på. Det er 3 minutter med 300 personers tid som er kastet bort. Det er 15 timer det. 10 minutter på et speidermøte for å kappe ned stokker til pionering? Og dere er 6 personer? Du gjør matten. Hvis aktiviteten dere skal øve på er kapping, så for all del. Men skal dere øve på surringer, og bare har en og en halv time? Så, ha stokkene klare! (Men vurder situasjonen. Kapping av stokker er et dårlig eksempel, hvis dere har kappe-verktøy til alle så er det greit. For da kan alle være i aktivitet. Har dere en sag, og 5 personer må vente, da kunne du delegert oppgaven før møte.)

Oppdatering etter peffsamling i Alta: Unngå å kaste bort tid 2

En veldig god grunn til å planlegge er å sørge for at det du gjør ikke er bortkastet. Dersom du ikke har planlagt kan du, som peffene illustrerte til meg i skuespillet om dansemøte, risikere å ha jobbet lenge med koroegrafien uten å kunne fullføre dansen fordi møtet plutselig er slutt. Da får du kanskje aldri fullført, eller må droppe noe annet. Uansett, en god grunn til å planlegge og sette av nok tid. (Husk reglene “Ting tar lenger tid en du tror” og “Alt fyller den tiden du har avsatt til det” (broren til speiderregelen: Du fyller alltid sekken full uansett hvor stor den er).

Kunnskapsmakt

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg vil kategorisere/analysere denne. Jeg kalte det kunnskapsmakt. Et begrep fra ledelsteorier om hva som gir ledere makt. Enkelt forklart at du har makt i ulike situasjoner fordi du vet mer enn de du leder. Det gir deg mulighet til å holde igjen informasjon for å få det slik du ønsker (ofte regnet som ganske negativt i skandinavisk ledelse), men også at du får autoritet (at andre hører på deg) fordi de antar du har kontroll eller bedre oversikt. Jeg tenker på situasjoner der du ønsker å drive aktiv møteledelse. “Vi må gå videre nå”, “Hvis alle følger med her, så er vi klare for å bruke dette i praksis når alle kan dette” og “Arne har planlagt dette, og det er bra, så alle må delta nå” er alle eksempler, synes jeg, på god ledelse. Uten en plan, vil slike forsøk på ledelse falle helt gjennom. Er du derimot forberedt, har du mulighet til å sikre fremgang, konsentrere fokus og endre stemningen i gruppa.

Læring

Alle vet at for å lære må du repetere. Planlagt repetisjon, med variasjon, gir best resultat. Planlegger du kan du sikre repetisjon, og riktig progresjon.

motsatt, men det samme

Mål

“Vi vil gjerne…”. Har du planlagt et stort mål f.eks. topptur, sykkelleir, innsamlingsaksjon, første vinterovernatting eller annet så trenger du tid til forberedelser. Jo nærmere i tid du kommer, jo flere muligheter er narturlig borte.

Delegering/Fordeling

Eller som det egentlig er i en frivillig organisasjon, inkludering. Jeg hører sjelden våre speiderledere klage over at andre ledere delegerer for mye til dem. Vi må huske at alle er her frivillig, men jeg opplever for ofte at det blir til “Vi kan ikke be om for mye” når jeg synes det burde bety “Vi må huske å utfordre alle nok”. Vi er her for å bidra, ikke for å slække unna (de som er her for å slække unna trenger vi ikke bruke noe energi på. De får gjøre som de vil.) Så blir det som skiller deg ut som god leder at du klarer å utfordre på riktige ting, noe de synes er spennende og noe de kan mestre. Omfanget må være håndterbart med tanke på tid, men dersom det er aktiv delegering, der personer får mulighet til å melde seg, og det er en åpen samtale går det ofte bra. Og så lærer alle underveis.

Unngå negative assosiasjoner

Jeg skrev først unngå stress. Stress er jo ofte negativt. Men det blandes for lett med mye å gjøre eller kanskje hastverk. Jeg vet at jeg får energi av å delta eller lede speidermøter. Jeg liker det. Det er noe jeg velger å gjøre. Men når jeg ikke har planlagt og må bekymre meg hele dagen for om det blir et bra møte så hjelper det ikke alltid at det faktisk kan bli det. I ettertid kan jeg legge mest vekt på bekymringene. Det er det jeg husker. Jeg husker hele aktiviteten som stress.

Bygg opp stemningen

Skal dere gjøre noe kult? La alle glede seg til det! Litt markedsføring skader aldri. Høye forventninger som innfris er bedre enn overraskelser. (Dersom du ønsker å overraske iblant, så skap spenning i forkant.)

Plan A versjon 2

Jeg kommer alltid på nye i ideer i dusjen om morgen eller på vei til møtet. Og har jeg da lyst til å endre planen så antar jeg at det er for det bedre. Jeg er et stort fan av å endre planen, men for å gjøre det må jeg først ha en plan. Du kan ikke forbedre noe som ikke finnes.

Jeg tar nok dette til det ekstreme. Jeg kan ombestemme meg midt i setningen mens jeg står og forklarer alle hva vi skal gjøre. Det krever mye av lederne jeg har med meg. Du må tåle at jeg hvisker deg i øret mens oppdagerne står å ser på deg. Du må ta beskjeden og løpe med den :) Det krever selvsagt at jeg har en spesiell type mennesker med meg som ledere (på ingen måte bedre ledere, bare en spesiell type mennesker).

Jeg bruker ofte begrepet “sunk cost”. Arbeidet jeg har gjort, er gjort. Det får jeg ikke igjen. Det er herfra og fremover. Blir det bedre av denne nye ideen, så betyr det ikke noe at jeg da har kastet bort mange timer forberedelser. Men, et stort MEN, her er det viktig å være oppmerksom! Du kan sluke ditt eget arbeid, men har du vært flink og delegert skal du være veldig forsiktig med å endre planene slik at andres arbeid blir bortkastet. Det er god ledelse å ofre sitt eget arbeid først. Må du droppe andres bidrag for eksempel på grunn av for dårlig tid eller været eller annet uforutsett så pass på å anerkjenne bidraget deres, beklag deg til dem (ihvertfall hvis det har med tidsplanlegging eller lignende årsaker som gjør at det er din skyld) og prøv veldig hardt å få brukt det de har laget ved en senere anledning.

Annet?

Flere grunner til planlegging er menneskers umettelige behov, og vektlegging av, informasjon. Foreldre blir aldri mette på informasjon. Selv de som ikke planlegger selv, antar at personer som planlegger har bedre kontroll enn de som ikke planlegger. Planlegging kan minimere dobbeltarbeid. Du kan benytte planene om igjen. Du kan gi planene til neste gruppe ledere. Noen kan ta over dersom du må melde frafall på kort varsel.

Hva er dine erfaringer? Kjenner du deg igjen i noen av situasjonene over? Har du erfart andre positive følger av planlegging? Eller kjipe erfaringer fra manglende planlegging?

Speiderlederblogg

Følges av 18 medlemmer.
Origo Speiderlederblogg er en sone på Origo. Les mer

Denne bloggen er for speiderledere. Det er meningen at du skal få påfyll av inspirasjon, faglig innhold og verdivurderinger.

Ta en titt gjennom noen av innleggene, og les gjerne kommentarene under. Legg igjen din egen kommentar om du har noe å tilføye.

Ikke alt passer for alle, men jeg håper du finner noe som traff deg!

Har du spørsmål eller innspill ta gjerne kontakt på hakon@kmspeider.no

Takk for alt du gjør for speiderne dine!

Speiderhilsen Håkon

Annonse