Viser arkivet for stikkord speiderhverdag

Smiley, strekmunn og suringer

I helgen var jeg på besøk hos lederne i Bokn og Rennesøy. Der fikk jeg bruke en liten oppgave jeg fant i NSF sitt speiderblad (#1/2014). Det er en liten øvelse som kan passe i patruljen eller roverlaget. Les på side 31 her: http://www.speiding.no/speideren/flash/?blad=5865#/30

Det handler om å finne gode løsinger, der vi benytter gruppes sterke sider og takler utfordringene uten å omgå de.
Det handler om å finne ut hvor vi trenger innspill fra andre, hvilke områder er det vår gruppe har for lite kunnskap og erfaring.
Det handler om at alle skal få vise seg frem, alle skal få bruke sine styrker og sin kunnskap.
Det handler om å aktivt inkludere andre, ikke bare si at døra er åpen, men faktisk invitere andre inn.

Takk til Rennesøy og Bokn for en flott økt!

Å selge kaker er ingen god måte å tjene penger på for andre enn kakeselskapene

Dette er helt sant. Jeg og hele min patrulje solgte kaker for mange tusen kroner. Jeg solgte 15 bokser tror jeg. Til folk i gaten, til foreldres venner, til foreldre :)

Hvorfor?

Fordi vi ville ha en stekepanne. Vi kjøpte en stekepanne til 400 kroner fordi vi var lei av de slitne stekepannene som speidergruppa hadde. Vi ville ha en vi kunne steke pannekaker i. Med teflon.

Speidergruppa mi er heldig. Den har gode støttespillere, og god økonomi. Men, heldigvis for kakeselskapet, også dyktige speiderledere som så at det ikke var stekepannen som var målet, men noe mer.

Barndomsminne brakt frem av den beste bloggen jeg vet om.

Mine dyktige ledere

Fri fra speidern?

Jeg ser iblant at noen bruker ordet “Fri” eller til og med “FRI!” på terminlistene de gangene de ikke har speidermøte.

Selv har jeg skrevet “ikke møte” de dagene vi, ehm, ikke har hatt møte men skulle hatt det.

Men ikke vær redd, speiderlederblogg hjelper til. Jeg har hatt brainstornming med noen av mine flotte kolleger (helt ved siden av poenget; du kan bli en av mine flotte kolleger: Vil du gi barne og unge fantastiske opplevelser).

Listen er ikke veldig sammenhengende, inneholder mange rare og uforståelige forslag, men alle er etter min mening bedre enn fri :-) Jeg gir dere listen usensurert og usortert.

- Sorry ass (ikke møte)
- OMGIkkemøteidag
- antimøte
- dislike
- møtemangel
- 0 0 nix i det fix
- idefix (fixide)
- fravær av møte
- Lag-ditt-eget-møte-møte
- Selvstudier
- Egentid/alenetid (/retreat)
- Kontemplasjon
- Ikke møte
- minusmøte (nullmøte)
- Multimøte
- Allidrett
- Einsemdsmøte
- Einestående møte
- Singeldate
- Facebookmøte
- Møt deg selv møte
- Ikke møte :(
- Hulk/buhu
- SUAS – styrt ut av stua møte
- Hjemme (hjemmehjelp) / hjemmespeiding

Og disse trenger du ikke bruke
Fri
Gyldig fravær

Har du et (eller mange) alternativer å foreslå? Kommenter gjerne under!

God helg!
:-)

Nødvendigheten av å planlegge

Speidere er opptatt av å planlegge. Vi bruker tid på å planlegge. Vi har systemer og skjemaer. Vi har egne møter for å planlegge.

Vi er også ganske flink til å planlegge. (Ihvertfall hvis vi skal tro våre egne svar. Ifølge undersøkelser bytter de aller fleste tannbørster som anbefalt hver måned. De bytter da trolig internt, for det selges ikke en tiendedel så mange tannbørster engang).

“Alle” planlegger dato og sted. Tema setter like mange. Ansvar og hovedaktivitet komer også godt ut mellom 60% og 70% av speiderledere planlegger det. Detaljerte møteplaner faller litt lenger ned, og har et tydelig fall blant ledere fra oppdager til stifinner til vandrer. Lederne for de yngste planlegger detaljert i større grad. (Kan dette komme av at lederne for de yngre enhetene er ferske ledere, og derfor setter mindre lit til “dette kan jeg”/“Dette har jeg gjort mange ganger før”?)

Men hvilke fordeler er det egentlig ved å planlegge? Hva oppnår vi? Er det egentlig viktig? Jeg har vridd hjernen og prøvd å komme på bedre argumenter enn “Du må planlegge. Da blir det bra”.

Unngå å kaste bort tid

Dette er en av mine kampsaker. Så jeg setter den først selv om jeg ikke tror dette er det argumentet som virkelig overbeviser flest. Men det er det jeg legger (nest) mest vekt på. Noe forberedelser må gjøres, og tar en viss tid. Men kan det gjøres før alle kommer? Når jeg studerte og satt i forelesningssaler med 300 andre studenter husker jeg at jeg vred meg når vi ventet 3 minutter på at pc’en til professoren skulle skru seg på. Det er 3 minutter med 300 personers tid som er kastet bort. Det er 15 timer det. 10 minutter på et speidermøte for å kappe ned stokker til pionering? Og dere er 6 personer? Du gjør matten. Hvis aktiviteten dere skal øve på er kapping, så for all del. Men skal dere øve på surringer, og bare har en og en halv time? Så, ha stokkene klare! (Men vurder situasjonen. Kapping av stokker er et dårlig eksempel, hvis dere har kappe-verktøy til alle så er det greit. For da kan alle være i aktivitet. Har dere en sag, og 5 personer må vente, da kunne du delegert oppgaven før møte.)

Oppdatering etter peffsamling i Alta: Unngå å kaste bort tid 2

En veldig god grunn til å planlegge er å sørge for at det du gjør ikke er bortkastet. Dersom du ikke har planlagt kan du, som peffene illustrerte til meg i skuespillet om dansemøte, risikere å ha jobbet lenge med koroegrafien uten å kunne fullføre dansen fordi møtet plutselig er slutt. Da får du kanskje aldri fullført, eller må droppe noe annet. Uansett, en god grunn til å planlegge og sette av nok tid. (Husk reglene “Ting tar lenger tid en du tror” og “Alt fyller den tiden du har avsatt til det” (broren til speiderregelen: Du fyller alltid sekken full uansett hvor stor den er).

Kunnskapsmakt

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg vil kategorisere/analysere denne. Jeg kalte det kunnskapsmakt. Et begrep fra ledelsteorier om hva som gir ledere makt. Enkelt forklart at du har makt i ulike situasjoner fordi du vet mer enn de du leder. Det gir deg mulighet til å holde igjen informasjon for å få det slik du ønsker (ofte regnet som ganske negativt i skandinavisk ledelse), men også at du får autoritet (at andre hører på deg) fordi de antar du har kontroll eller bedre oversikt. Jeg tenker på situasjoner der du ønsker å drive aktiv møteledelse. “Vi må gå videre nå”, “Hvis alle følger med her, så er vi klare for å bruke dette i praksis når alle kan dette” og “Arne har planlagt dette, og det er bra, så alle må delta nå” er alle eksempler, synes jeg, på god ledelse. Uten en plan, vil slike forsøk på ledelse falle helt gjennom. Er du derimot forberedt, har du mulighet til å sikre fremgang, konsentrere fokus og endre stemningen i gruppa.

Læring

Alle vet at for å lære må du repetere. Planlagt repetisjon, med variasjon, gir best resultat. Planlegger du kan du sikre repetisjon, og riktig progresjon.

motsatt, men det samme

Mål

“Vi vil gjerne…”. Har du planlagt et stort mål f.eks. topptur, sykkelleir, innsamlingsaksjon, første vinterovernatting eller annet så trenger du tid til forberedelser. Jo nærmere i tid du kommer, jo flere muligheter er narturlig borte.

Delegering/Fordeling

Eller som det egentlig er i en frivillig organisasjon, inkludering. Jeg hører sjelden våre speiderledere klage over at andre ledere delegerer for mye til dem. Vi må huske at alle er her frivillig, men jeg opplever for ofte at det blir til “Vi kan ikke be om for mye” når jeg synes det burde bety “Vi må huske å utfordre alle nok”. Vi er her for å bidra, ikke for å slække unna (de som er her for å slække unna trenger vi ikke bruke noe energi på. De får gjøre som de vil.) Så blir det som skiller deg ut som god leder at du klarer å utfordre på riktige ting, noe de synes er spennende og noe de kan mestre. Omfanget må være håndterbart med tanke på tid, men dersom det er aktiv delegering, der personer får mulighet til å melde seg, og det er en åpen samtale går det ofte bra. Og så lærer alle underveis.

Unngå negative assosiasjoner

Jeg skrev først unngå stress. Stress er jo ofte negativt. Men det blandes for lett med mye å gjøre eller kanskje hastverk. Jeg vet at jeg får energi av å delta eller lede speidermøter. Jeg liker det. Det er noe jeg velger å gjøre. Men når jeg ikke har planlagt og må bekymre meg hele dagen for om det blir et bra møte så hjelper det ikke alltid at det faktisk kan bli det. I ettertid kan jeg legge mest vekt på bekymringene. Det er det jeg husker. Jeg husker hele aktiviteten som stress.

Bygg opp stemningen

Skal dere gjøre noe kult? La alle glede seg til det! Litt markedsføring skader aldri. Høye forventninger som innfris er bedre enn overraskelser. (Dersom du ønsker å overraske iblant, så skap spenning i forkant.)

Plan A versjon 2

Jeg kommer alltid på nye i ideer i dusjen om morgen eller på vei til møtet. Og har jeg da lyst til å endre planen så antar jeg at det er for det bedre. Jeg er et stort fan av å endre planen, men for å gjøre det må jeg først ha en plan. Du kan ikke forbedre noe som ikke finnes.

Jeg tar nok dette til det ekstreme. Jeg kan ombestemme meg midt i setningen mens jeg står og forklarer alle hva vi skal gjøre. Det krever mye av lederne jeg har med meg. Du må tåle at jeg hvisker deg i øret mens oppdagerne står å ser på deg. Du må ta beskjeden og løpe med den :) Det krever selvsagt at jeg har en spesiell type mennesker med meg som ledere (på ingen måte bedre ledere, bare en spesiell type mennesker).

Jeg bruker ofte begrepet “sunk cost”. Arbeidet jeg har gjort, er gjort. Det får jeg ikke igjen. Det er herfra og fremover. Blir det bedre av denne nye ideen, så betyr det ikke noe at jeg da har kastet bort mange timer forberedelser. Men, et stort MEN, her er det viktig å være oppmerksom! Du kan sluke ditt eget arbeid, men har du vært flink og delegert skal du være veldig forsiktig med å endre planene slik at andres arbeid blir bortkastet. Det er god ledelse å ofre sitt eget arbeid først. Må du droppe andres bidrag for eksempel på grunn av for dårlig tid eller været eller annet uforutsett så pass på å anerkjenne bidraget deres, beklag deg til dem (ihvertfall hvis det har med tidsplanlegging eller lignende årsaker som gjør at det er din skyld) og prøv veldig hardt å få brukt det de har laget ved en senere anledning.

Annet?

Flere grunner til planlegging er menneskers umettelige behov, og vektlegging av, informasjon. Foreldre blir aldri mette på informasjon. Selv de som ikke planlegger selv, antar at personer som planlegger har bedre kontroll enn de som ikke planlegger. Planlegging kan minimere dobbeltarbeid. Du kan benytte planene om igjen. Du kan gi planene til neste gruppe ledere. Noen kan ta over dersom du må melde frafall på kort varsel.

Hva er dine erfaringer? Kjenner du deg igjen i noen av situasjonene over? Har du erfart andre positive følger av planlegging? Eller kjipe erfaringer fra manglende planlegging?

Blir du 1 prosent bedre hver dag, blir du 40 ganger så god på 1 år.

I speidergruppen kan vi kanskje ikke bli bedre hver dag. Og iblant er det naturlig at vi blir litt dårligere (kanskje fordi vi mister en leder, midlertidig mangler motivasjon eller har for lite tid til forberedelser).

Men kan vi bli bedre hvert år?

Dette er ikke et innlegg om nyttårsforsett.

Det er en post om å bli bedre hver dag. Bedre på hverdagene. Ikke hver hverdag. Men mange av de.
Speidergruppen min har mange arrangementer som er så tradisjonsrike at de er blitt hverdager. Det er høytidsarrangementer, men det er så velprøvd at det er blitt en hverdag for mange. I går var det juletrefest. Alltid med en gang i januar. Et arrangement som alltid starter speideråret, samler alle enhetene og mange foreldre.

Du starter med kø for å betale 10 kroner for inngangsbilletten som også er et lodd til trekningen som avslutter hele kvelden. Vi går rundt juletreet, med en forsanger som synger i mikrofon. Det er alltid litt vondt å gå forbi den ene høyttaleren som står på scenen. Etter 20 minutter med sang går alle opp i menighetssalen for å spise kaker. Alle har tatt med rester av julekakene. Deretter følger en lek der du skal tegne så bordet ditt klarer å gjette hvilken sang det er. Roverne pleier å vinne. Så er det bilder fra året som har gått. Tidligere som lysbilder (dette var grunnen til at alle bilder på sommerleiren ble tatt med to kameraer. Et speilrefleks og et eget til lysbilder). Nå på prosjektor. Først oppdagere, så stifinnere, vandrere og til slutt sommerleiren. Følgende er det en lek der vi trenger en frivillig oppdager, en stifinner, en vandrer, en rover (og en sjelden gang en leder). De skal spise så mye de klarer av et eple i en bøtte med vann før de skal finne en mandel i melet. Så er det tid for loddtrekning med premier fra Kiwi, Meny og Kid. Og kanskje fra en snill bonde på en fruktgård. Til slutt speiderbønnen.

Men, bedre, det blir vi. I år var sanger og høyttaler mer behagelig enn jeg kan huske fra tidligere. Bildeseriene inneholdt korte videoklipp (selv om det ikke overgikk fjorårets Gangham Style musikkvideoer fra patruljene), gjennomføringen av vann&mel-leken var effektiv og rettferdig og, nerd som jeg er, arbeidsfordelingen (eller delegeringen) var god.

Bedre er skummelt ord. (Bra er et bannlyst ord. Bra nok er greit.). Bedre er aldri vanskelig, det er bare snakk om hvor mye ressurser du vil kaste på problemet/utfordringen. Spesielt i en frivillig sammenheng. Det er derfor jeg liker tradisjoner så godt. Det krever lite kreativ energi å invitere til det samme arrangementet igjen hvert år. Det er derfor jeg liker å delegere oppgaver, for det krever mye kreativ energi å gjøre noe bedre enn før. Men mange, og spesielt mange speidere, har det naturlig i seg å gjøre sin ting ordentlig, og gjøre det bedre.

De fleste forbedringene i går kom fra personer som bare hadde ansvaret for en enkel ting. Det er dyktige mennesker alle sammen, men juletrefesten er ikke et arrangement vi trenger å bruke mye ekstra energi på. Bare litt bedre hvert år.

PS. Du blir egentlig 37.78 ganger så god hvis du blir 1% bedre hver dag i 365 dager. Måtte sjekke :)
PPS. Og snart vil jeg skrive om hvordan vi vet hva det er vits i å gjøre bedre.

Skyggeansvarlig

Foto: Anette Tjomsland

Her om dagen leste jeg heftet “økonomihåndbok for frivillige organisasjoner”.

Det er et praktisk og godt hefte om å drive med økonomi i lokallag (og også litt større sentrale organisasjoner). Men de diskuterer virkeligheten i lokallagene grundig og har et par praktiske forslag for at det økonomiske skal være så enkelt og sikkert som mulig.

De snakker om en Skyggeansvarlig. “Med skyggeansvarlig menes at man har en person som automatisk får ansvaret for en oppgave når den som opprinnelig har ansvaret for ekspempel har ferie eller blir syk over lengre tid, og som holder seg oppdatert om dette arbeidet selv om denne personen ikke har det daglige ansvaret” (avsnittet her handler egentlig om rutiner i sentralleddet)

Vi kjenner ofte dette som nestleder eller viseleder. Eller assistent. Men det er en praktisk forskjell. En nestleder, viseleder eller assistent har som regel del i det dalige ansvaret. En skygge har ansvaret for å være litt forberedt dersom du plutselig må ta over, men ikke mer enn det.

Ofte er mange av oppgavene i speidergruppen for små til at to personer kan være ansvarlig for det. Samtidig er det noen oppgaver som er veldig kjedelige hvis glipper.

Enklest er det jo å tenke på årsrapport (vær klar over at det her er veldig begrenset hvem som kan signere den), men mye av arbeidet kan gjøres av andre om det trengs. Her er det en helt tydelig kostnad ved å la dette glippe, selv bare en uke etter fristen koster det gruppen penger.

Andre oppgaver som er kjedelig at glipper, men ikke stor nok til at to personer kan ha ansvaret for det.
- Informasjon om sommerleir til speidere og foreldre
- Utbetaling av penger til personer som har lagt ut for speidergruppen
- Gjennomføring av ledersamling
- Innkjøp av speiderskjerf til opptagelse
- Påmelding til Norsk Roland
- Tilbud om ledersamatale

Det er sikkert masse oppgaver jeg har glemt, siden jeg ikke har hatt ansvaret for dem.

Jeg liker også å ha en “maseansvarlig” på viktige oppgaver jeg har ansvaret for, men som er både kjedelig og “uviktig” for meg der og da. Jeg tenker for eksempel på når jeg arrangerer troppstur så fokuserer jeg på innhold og mat og speiderne, men det er viktig å orden på hjemmeleder, papirlister over deltakere, penger, kontakt med foreldre osv. Maseansvarlig pleier jeg å oppnevne selv. Da ber jeg en passe på at jeg har gjort disse tingene tidsnok. Og mase helt til det er gjort. (Er du ekstra flink kan du jo forsøke å delegere vekk disse oppgavene i sin helhet).

Stammespråk og Brumming av Nugatti

Min venn jobber med hersketeknikker :) Han jobber med at de han jobber for skal få lov til å gjøre det de vil. Han har møter, forklarer og beskriver hvorfor de bør få lov. Han lærte meg et triks han bruker. Et triks er å bruke ord og forkortelser som de andre ikke kan (fordi du har funnet det på selv). De stiller fort dårlig i en diskusjon dersom de må spørre deg hva DFK betyr. Dette er definisjonen av hersketeknikker, en utnyttelse av kunnskapsmakt. Fagpersoner bruker faguttrykk for å virke dyktige, overlegne og for å slippe debatt.

Jobben min går ut på å inkludere ressurspersoner som er interessert i å starte speiding. Jeg har møter, forklarer og beskriver hvorfor de bør starte KFUK-KFUM speidergrupper. Raier, WOSM, vandrere, peffer, Roland, integrert forkynnelse, KFUK-KFUM-bevegelsen, Rovernemnda og haik er alt gode grunner til å bli med i Norges KFUK-KFUM-speidere. Men det er ikke ord.

Jeg jobber så godt jeg kan med å bruke ord som andre forstår (hva er ellers vitsen med å bruke ord?), eller så prøver jeg å inkludere en kort beskrivelse etter at jeg bruker stammespråket vårt.

Selv trodde jeg lenge at stammespråk var ord vi stammet på. Som i stamming, der personer ikke klarer å fullføre ordet. Jeg trodde det var snakk om de sakene vi snakket om om og om igjen. Nå har jeg lært at det er de ordene vår stamme bruker.

Nå som jeg har blitt gammel er det lengre mellom hver gang jeg er i en sammenheng der jeg ikke har kontroll på stammespråket. Jeg glemmer følelsen av ikke å være innafor. Men jeg husker fremdeles at jeg aldri spurte. Når jeg ikke forstår spør jeg ikke hva et ord betyr. Jeg sitter som et barn og venter til jeg skjønner.

Men når jeg er sikker på at jeg er innenfor spør jeg etter ett sekund hvis jeg ikke vet hva noe er. Det er helt ufarlig når jeg har vokst opp her.

Siste ordet jeg lærte var «Brumming» av Nugatti. Jeg synes dette selvfølgelig er morsomt, og føler meg opplagt som en av «oss» når jeg hører dette. For etter en kjapp definisjon kjenner jeg meg igjen i situasjonen. Jeg har vært der selv. Jeg vet at det er spesielt for oss. Jeg ler og skjønner.

Skjønner du?

Resultat fra økt på Gruppeledersamlingen. Jeg har lyst til å snakke om “Ingen av disse” delen i et annet innlegg

"Jeg skjønner ikke hvorfor dere lar barn gjøre dette"

… sa hun mens hun kranglet seg over rullende stubber i fem meters høyde. Etter å ha akt over en stålvaier med en modifiisert Stiga Snowracer.

Jeg merket selv også at enkle oppgaver ble litt utfordrende ti meter over bakken. Jeg følte meg trygg, jeg stoler på klatreselen og karabinene som skal stoppe meg fra å falle i bakken, samtidig som jeg innser at det kommer til å gjøre vondt hvis jeg faktisk faller.

Vondt gjør det egentlig hele tiden (og fremdeles to dager etter). Stokker treffer leggene, tau gnager i hendene og vaiere gnisser mot huden mens jeg åler meg gjennom hindrene.

Samtidig er jeg utrolig fascinert. Så mange vakre øyespleiser, vaierfester og smarte løsninger. Så veldig velholdt. Så trygt, men samtidig så fritt. “Vennligst vær sikker på at personen foran deg har gått av før du setter utfor”. Det er 360 meter bort. Jeg ser såvidt enden, og kikkerten er ikke til så mye hjelp da jeg sliter med å finne noe annet enn skog når jeg ser gjennom den.

Jeg gledet meg over tilliten parken viste til deltakerne. I all hovedsak barn og ung ungdom. De har tatt de sikkerhetstiltakene som gjør det forsvarlig, og overlater resten til sunn fornuft og aksept for blåmerker og skrubbsår.

Høyt og Lavt i Lardan har utfordringer for alle. Her er det løyper selv de sprekeste roverne slet seg ut på. Hele dagen så jeg speidere som utfordret grensene sine. Alle støttet, pushet og veiledet hverandre. Jeg tror det at alle fikk kjenne på sine egne grenser gjorde at vi ble mer forståelsesfulle for at alle har individuelle grenser. Noen grenser kan man gå over, og andre må vi vente med.

Etter en hel dag med UberCore-trainingX-treme ble min dag avsluttet med at jeg nervøst stod igjen når en av de minste jentene hadde bestemt seg for at hun skulle ut på Tarzan tauet. (for å ikke nevne at et av de vanskeligste hindrene var hinderet før tarzan-tauet, uten mulighet for å gå ned fra der vi stod). Tarzan tauet trekker du til deg, slenger deg ut og flyr 5-7 meter før du treffer en netting som du må tak i for å ikke vaie tilbake til ingenmanssland igjen… “Når du kommer til andre enden MÅ du få tak i noe, hvis ikke kommer du til å dingle mitt mellom her” stresset jeg. Tydelig fokusert og litt redd satt hun utfor og fanget nettingen med beina.

Hvorfor lar vi barn gjøre dette? Fordi de vokser på det. Fordi bommulsbarna ikke blir trygge, men mer utrygge. 1 2 3 4

“Fordi røffe barn, de vokser på trær”

Bildeserie med 4 bilder — bla ved å trykke på pilene

Patruljeløp

En rundløype med varierte oppgaver er en økt som kan brukes på speidermøter, leirer, helgeturer eller dagsarrangement. Oppgavene kan ta fra fem minutter til én time. Jeg har lett litt i kursmanualene våre, og fant en liste med korte økter til et kveldsløp. Her er noen å se på.

1. Kast med livline mot bevegelige mål (pendel), etter flytende mål eller mot ballonger i trærne.
2. Livlinebowling med flasker, bokser e.l.
3. “Livlinekasting” med brukte teposer mot et lite mål.
4. Høydemåling.
5. Bedøm vekten av 5 gjenstander.
6. Følekim med gjenstander i en sekk (alternativt kun bruke føttene).
7. Gi signalement på en leder.
8. Skriv ned 10 pene.ting om lederne.
9. Skriv ned navnet på flest mulig av leirdeltakerne.
10. Speiderne følger en snor i blinde med 10 knuter. Hvilke knuter?
11. Knyt flest mulig knuter på 1 minutt.
12. En snor brennes over ved båltenning.
13. Brenn en våt avis.
14. Finn nord ved hjelp av ting i naturen.
15. Les opp en kort fortelling. Hver gang “vei”, “skog”, “kirke” osv nevnes, skal
16. To speidere fraktes ved hjelp av brannmannsløft en kort oppmerket løype på tid.
17. Et stearinlys plasseres i sentrum av en sirkel med radius 1 ½ meter. Tenn lyset uten å komme innenfor sirkelen med noen legemsdel.
18. Knyt halvstikk rundt flaggstangen uten å komme nærmere enn 1 ½ meter.
19. Hver speider slår pålestikk rundt seg selv med venstre hånd.
20. Hinderløype med bind for øynene.
21. Hele patruljen klatrer opp i et tre og synger “Å var jeg en sangfugl” eller “Alle fugler små de er” på tid.
22. Patruljen kaster stein etter tur. Nestemann starter der den forrige landet. Hvor langt kommer de?
23. Patruljen løper med sammenbundne ben.
24. Riv ut patruljedyret av en avisside.
25. Lag 1/2 meter langt tau av ting dere finner i naturen.
26. Dann ordet SPEIDER av ting fra naturen. (Finn en ting som starter på hver bokstav)
27. Fang flest mulig mygg på 3 minutter.
28. Lag et maleri med naturfarger.
29. Hele patruljen blir plassert på et liggeunderlag. Alle må få plass, men det skal være trangt. Matten skal nå snues opp-ned uten at noen i patruljen berører bakken. Man må starte om igjen om noen berører bakken. For å gjøre det ekstra vanskelig kan du nekte speiderne å snakke sammen.

Men jeg trenger hjelp til nummer 30. Har du en aktivitet du bruker på patruljeløp? Fyll inn i skjemaet under.

Resirkulerte penger til speidergruppa

De fleste speidergrupper trenger påfyll i kassa i blant. Leirer, utstyr, turer, husleie, kurs. Alt koster penger. I Øksnes er det tradisjon blant mange lag og foreninger for å drive med flaskeinnsamling. Konseptet er enkelt og miljøvennlig.

Hva gjør vi?
Grunnideen er å gå fra dør til dør og spørre etter tomflasker. Øksnes KFUK-KFUM-speiderne sender sine speidere ut på flaskeinnsamling en gang hvert semester. Det har vist seg mest vellykket å sette av en speiderdag til dette.

Forberedelser
Speiderne har på forhånd fått hjem en liste som viser hvem som skal gå sammen (2 – 3 stk) på hvilke roder. Så langt som mulig får alle en rode i sitt nærmiljø. Foreldrene til hver gruppe må avtale transporten seg imellom. Man må ha med seg en bil for å få med seg alle flaskene, på noen roder har det vært lurt med en henger :)

I speiderdrakt
Innsamlingen har skjedd i drakt, dette for å vise at vi kommer fra speiderne, og er ikke hvem som helst som samler inn flasker til sjokolade til oss selv (det har skjedd). Dessuten synliggjør vi oss som et av flere fritidstilbud i nærmiljøet. At det er miljøvennlig å returnere tomgods gir en mening til aktiviteten utover å tjene penger.

Pant
Det er lurt å snakke med butikkene på forhånd om at man regner med å komme inn med mye flasker den aktuelle ettermiddagen. Hver gruppe bruker gjerne 30 min ved flaske automateten, og det lager litt ekstraarbeid for de butikkansatte, så det blir hyggeligere hvis alle er forberedt.

Inntekter
Ved å sette av to – tre timer til innsamling og panting, så klarer Øksnes KFUK-KFUM speiderne å hente inn 15 – 20 000 i hvert semester. Sist innsamling var onsdagen etter påske, og vi fikk inn kr 18.658,- og enda er det noen nett med flasker som skal pantes.

Bonusbilde fra Lista:

Bidraget er sendt inn av speiderleder i Øksnes Martin Enstad. (som begynner å jobbe for KMspeiderne til sommeren!)