Viser arkivet for stikkord kommunikasjon

Valgkomitéuke: Kommunikasjon bør være et mål

I forbindelse med valkomitéuka her på Speiderlederbloggen ble jeg som leder av valgkomiteen for Landsting 2013 bedt om å dele noen av mine tanker om valgkomitéarbeid. Jeg valgte å benytte muligheten til å belyse en litt annen side ved arbeidet, nemlig kommunikasjon med kandidatene etter at de har sagt seg villig til å stille til valg. Dette innlegget er ikke ment som en oppskrift på hvordan valgkomitéarbeid skal gjøres, men ment som en tankevekker.

I følge organisasjonsbestemmelsene er oppgaven til valgkomiteen for landsting kort og godt å skaffe kandidater til de ulike vervene som skal fylles, og aller helst skal det stå flere villige kandidater på lista slik at det blir et reelt valg. Dette er og blir valgkomiteens hovedmål for arbeidet. Det sier seg selv at det krever en del kommunikasjon for å få tak i kandidater og overtale dem til at nettopp de er egnet for et spesielt verv. Og når man etter 34 ”nei” endelig får et ”ja, jeg vil stille til valg!” (og ekkoet fra gledeshylene og seiersdansen til valgkomiteen legger seg), er det lett å bare sette en hake ved navnet på kandidaten og jobbe videre med nye navn.

Det står ikke svart på hvitt noe sted at det er valgkomiteens oppgave også å kommunisere godt med de som har sagt seg villige til å stille til valg, og selv om det burde være en selvfølge må det ofte vike for målet om å få inn nok kandidater i tide. De siste årene har jeg sittet vekselvis i valgkomiteene for roverkongress, kretsting og landsting og dette er en utfordring som går igjen. Det er derfor stor sannsynlighet for at det samme kan skje for de som har en valgkomité på gruppeplan. Det er ingen god følelse å føle seg glemt, og jeg mener det bør være et mål for alle valgkomiteer å klare og holde en god dialog gående med kandidatene som stiller til valg – helt til valget er over. Det er mennesker som stiller til valg. Ofte ganske unge mennesker som allerede har gjort mye for forbundet vårt. Det minste vi kan gjøre når de har sagt seg villige til å stille til valg og ta på seg et viktig verv fremover, er å holde dem oppdaterte underveis i prosessen og stille oss disponible for alle spørsmål de har rundt vervet eller valgprosessen.

Kommunikasjon forenkler den vanskeligste jobben: Innstillingene
Valgkomiteene har et stort ansvar på seg, men det er også en ærefull oppgave å få lov til å snakke og bli kjent med så mange engasjerte speidere og fortelle dem at de er ønsket i et styre eller et annet verv. Når vi tar kontakt med dem mener vi oppriktig at de er gode kandidater og de fleste synes det er utrolig hyggelig å få denne beskjeden. Derfor kan det bli veldig vanskelig når man til slutt sitter med flere gode kandidater enn det er plass til i et styre, og man må velge bort noen og innstille de man mener er best ut fra en helhetsvurdering. Etter hvert som tiden går, dagene blir lenger og kalenderen viser at helgen for landsting nærmer seg – øker også presset på medlemmene av valgkomiteen. Med altfor hyppige telefonmøter, e-poster merket ”haster”, ”viktig” og ”kriiiiise”, og vennlige påminnelser fra forbundskontoret om at sakspapirene snart skal ut; er det fort gjort og bli så overopphengt i målet om å finne nok kandidater at man nedprioriterer kommunikasjonen med de som allerede har sagt ja til å stille til valg – og det på en tid i prosessen hvor de trenger det aller mest. For noen kan ta det tungt at de ikke får valgkomiteens innstilling etter alt det fine valgkomiteen har ramset opp om deres innsats. Og spesielt tungt kan det bli når de først må lese dette i sakspapirene. Jeg mener god valgkomité bør ta seg tid til å fortelle de som stiller til valg, spesielt de som ikke blir innstilt, om valgkomiteens innstilling før sakspapirene dumper ned i postkassa. Gjør man dette, og har man kommunisert godt underveis i prosessen, er det enklere å takle denne nyheten for kandidaten.

I tillegg til at det gjør innstillingsprosessen enklere for kandidaten er det enklere for valgkomiteen også. For de som har sittet i en valgkomité vet at det kan være vanskelig å levere en slik beskjed og forholde seg til de som ikke er innstilt. Selv om man bare har gjort det som er forventet av en valgkomité. Spesielt tungt kan dette bli dersom det dreier seg om mennesker man kjenner godt, noe det ofte er på gruppeplan hvor man har ukentlig kontakt og et godt fellesskap. For å sikre det store fellesskapet vi har i Norges KFUK-KFUM-speidere og påse at ingen sitter igjen med dårlige følelser og opplevelser etter et valg, bør kommunikasjon være et mål under valgkomitéarbeidet – ikke bare et virkemiddel.