Viser arkivet for stikkord base

Leirområdet – trygg base 2 - og en etterlysning av et verdensrekordforsøk

Leirområdet skal være en trygg base. Derfor kan det være godt å ha med en leder som sikrer servicenivået, gjerne en romslig ”pensjonist”-speider. En historie om dette (og jeg oppdager stadig oftere at historiene mine er snart 20 år gamle)

Det var på Solør i 1994. Ragnar, en ung leder, og jeg hadde padleinstruksjon på Glomma, og skulle padle en mils vei nedover elva. Kanoene kom for seint, og der vi skulle på land var det sandbanke på sandbanke pga. tørke og lite vann. Speiderne måtte sendes med bussen tilbake til leiren, og Ragnar og jeg var flere timer forsinka etter å ha båret og lempa kanoer og lessa kanotilhengere. Da vi endelig kom til leirområdet var det langt over tida for å gå til neste aktivitet (som var å lage verdens lengste grillspyd og grille middag, og dette ville jeg være med på). Men jeg visste at i leiren holdt Ingeborg, godt voksen leder på over 60 år, den trygge basen. Det stod mat til Ragnar og meg, som vi kunne ta mens vi løp videre, og grillmaten til vår del av verdens lengste grillspyd var pakket og klar. Den trygge basen fungerte selv om to av oss var blir mye forsinka.

Og det minner meg på spørsmålet: Hvilken verdensrekord setter vi i Asker i 2014? Kom med ideer!

Leirområdet – trygg base

Jeg prøver av og til å tenke på hvordan det er å være ny speider eller speiderleder. Det er ikke så lett, fordi så mye er opplagt for oss som har vært speidere i noen år. Men denne lille og viktige historien minna meg på å tenke på nye speidere:

En leder opplevde en 11-åring som ikke hadde lyst til med å være med på kretsleir. Lederen fortalte entusiastisk om 500 speidere, morsomme aktiviteter og en stor opplevelse. Minner for livet. Ikke så langt hjemmefra heller. Speideren ble kanskje enda mer skeptisk.

Det var først da lederen begynte å tegne troppsområdet at speideren snudde: Skulle de ha sitt eget område, der hennes telt og de lokale lederne holdt til? En trygg plass der det bare var speidere og voksne hun kjente? Kunne de sette gjerde rundt?

Forskning på relasjoner og tilknytning viser hvor viktig den trygge basen er for at vi skal utvikle oss godt.

Babyen ved mors bryst ser opp på mors øyne. Øynene til barnet er stilt inn på å se skarpt på 20cm, dvs. avstandene fra puppen til mors øyne. Tryggheten ligger i kontakten med mors blikk. Så kommer kanskje far inn i rommet, barnet søker etter den nye lyden og bevegelsen med blikket, kjenner igjen og smiler, og søker deretter tilbake til mors blikk. Trygg base. Og mor bekrefter: Der er far. Trekanten mellom barnet, den trygge basen, og utforskningen av det nye som kommer, følger oss gjennom livet.

Familien på tur i skogen. Mor og far med mat og teppe og kanskje et lite bål. Trygg base. Seksåringen søker ut. Klatrer litt i et tre. Finner en kongle. Kommer tilbake og viser. Og får entusiastisk bekreftelse fra trygg base. Mor og far.

Den 11 år gamle speideren som ikke ville på kretsleir hadde sett for seg et virvar av 500 barn, unge og voksne på et jorde, det kjentes ikke trygt i det hele tatt. Da hun forstod at det var et eget troppsområde, en trygg base, snudde hun. Selvfølgelig skulle hun på leir.

Speideren skal ha flere trygge baser: Patruljen, troppen, speiderlokalet. Teltet og troppsområdet på leir og for meg er vel kanoen på kanotur også en slik trygg base. Når jeg har sekken i kanoen, åra i vannet og kona som trivelig medpadler, er det ikke mye galt som kan skje.

Og det fine er at når en speider etter hvert forlater den lokale plassen og den lokale speidergruppa (og den trygge basen ikke lenger behøver være en fysisk plass), så finnes det trygge speiderbaser over det ganske land og over hele verden, som en speider på tur gjennom livet kan oppsøke. Og finnes det ikke, kan jo speideren lage en sjøl.