Viser arkivet for stikkord alvorlig

Å selge kaker er ingen god måte å tjene penger på for andre enn kakeselskapene

Dette er helt sant. Jeg og hele min patrulje solgte kaker for mange tusen kroner. Jeg solgte 15 bokser tror jeg. Til folk i gaten, til foreldres venner, til foreldre :)

Hvorfor?

Fordi vi ville ha en stekepanne. Vi kjøpte en stekepanne til 400 kroner fordi vi var lei av de slitne stekepannene som speidergruppa hadde. Vi ville ha en vi kunne steke pannekaker i. Med teflon.

Speidergruppa mi er heldig. Den har gode støttespillere, og god økonomi. Men, heldigvis for kakeselskapet, også dyktige speiderledere som så at det ikke var stekepannen som var målet, men noe mer.

Barndomsminne brakt frem av den beste bloggen jeg vet om.

Mine dyktige ledere

Den ene

Jeg har en påstand jeg gjerne vil ha alles mening om;
Uansett hvilket innhold du planlegger på et speidermøte så er det en eneste handling som avgjør om speidermøtet har vært vellykket; Har alle blitt sett?

Har hver eneste speider opplevd at andre er glade for at de kom? Hadde du merket at speideren ikke var der? Kan du navnet på hver enkelt speider?

Det er lett å bli oppslukt i at alle skal knyte knuten, at alle skal få prøve HLR eller at alle patruljene har levert inn sin oppgave. Men i det store og hele betyr det jo ingenting om alle klarte knuten.

I markedsføring lærte jeg at hjelpesenteret (enten telefon eller i butikken) er det som avgjør om en opplevelse er positiv eller negativ. Kunder kommer dit med en historie om noe som har skjedd (sjelden egentlig positiv), men det er hvordan de forlater samtalen som avgjør om det er en negativ eller en positiv opplevelse. PCen ble ødelagt, men det kan fremdeles bli en positiv opplevelse. Det er menneskene du kommer i kontakt med som avgjør.

Akkurat det samme tror jeg gjelder på hvert speidermøte. Speideren kan lykkes eller mislykkes med oppgaven, men det er menneskene rundt (og lederen spesielt) som avgjør om det er en positiv eller negativ opplevelse.

UNICEF har en kampanje som heter “Den ene” som handler om å være den ene som ser et barn. Det er ingen hemmelighet i dag at mange barn går uten å bli sett. De blir transportert, matet, kledd på, underholdt og oppdratt, men sett og lyttet til er ikke dagligdags for alle.

UNICEF har laget en flott video fra en all-idrett-gruppe i Fredrikstad. Den er lang, men den er flott. Kanskje kan den brukes på en ledersamling i gruppen for å bevisstgjøre ledere om deres ansvar?

Link til Youtube

Les mer om kampanjen til UNICEF her: En som bryr seg kan være nok, du kan være den ene

Takk til Henrik for tips.

Urettferdig Kims lek

“Du står her borte. Og knyt skjerfet foran øynene.”
“Dere kommer hit, og vent litt så skal jeg hente penn og papir”

I forbindelse med fasteaksjonen har Kirkens Nødhjelp lagt ut tre leker som kan “illustrere” urettferdighet i verden.

Aktivitetene passer godt i speidergrupper, spesielt Handelsspillet husker jeg godt at vi hadde på troppsmøte når jeg var speider. (Jeg har ikke prøvd urettferdig Kims lek, men jeg vil kanskje anbefale å ikke dele ut for mye penn og papir i Kims lek, for da tror jeg ihvertfall at speiderne mine hadde klart full pott uten problemer)

Takk til Martin for tips

Valgkomiteuke: Rangering

Valgkomiteens oppgaver kan oppsummeres med ett ord: Rangering.

Helt fra start handler valgkomiteens arbeid om å rangere. Rangering av ideer, rangering av mål, rangering av personer.

Det er flere syn på valgkomiteens suksess, og det kan gi veldig ulike rangeringer senere i arbeidet. Skal de fylle posisjonene for arbeidet neste år? Skal de sørge for at de beste personene stiller til valg? Er oppgaven å få sin innstilling valgt på årsmøtet? Er det et mål at det skal bli et reelt valg på årsmøtet? Hvilket ansvar har valgkomiteen overfor potensielle kandidater?

Jeg ønsker å utforske disse spørsmålene denne uken. Jeg startet i går med en tanke om valgkomitearbeid i lokale grupper. (Ja, jeg mener det er ulike prioriteringer på ulike nivåer i organisasjonen)

Siden valgkomiteer har ulike mål for suksess, har valgkomiteer mange ulike former. I går lærte jeg at veldig få speidergrupper bruker egne valgkomiteer for å fylle gruppestyrer. Jeg leste også i organisasjonsbestemmelsene våre at enhetsledere utnevnes av gruppeting (de velges ikke). Jeg gleder med til å utforske dette videre, kom gjerne med dine erfaringer i kommentarfeltet! Eller skriv innlegg om hvordan din gruppe gjøre det!

Bilde fra Aftenposten der Fredriksen og Olav Thon får kritikk fra sjefen i Folketrygdfondet for å ikke ha valgkomite :)

http://www.aftenposten.no/okonomi/Kritiserer-Thon-og-Fredriksen-for-maktbruken-7135915.html

Valgkomiteuke: To oppgaver, og en ekstra tanke

I speidergruppa har valgkomiteen to hovedoppgaver, og de må ha en ekstra tanke i bakhodet.

Mål 1: Alle må bli spurt
Mål 2: De beste personene må fylle posisjonene
Ekstra tanke: Det må skje utskiftning i ledergruppen jevnlig

Mål 1: Alle må bli spurt
I en lokal speidergruppe er det viktig å ta vare på alle medlemmer. Det er grunn nok til at å spørre alle må være et av de viktigste målene til valgkomiteen i speidergruppa.

I tillegg;
Det er viktig å ha en åpen prosess i arbeidet med å fylle alle posisjoner. Ved å spørre så bredt som mulig risikerer du å fange interessen til personer dere ellers ikke hadde tenkt på å spørre. Alle med tilknytning til speidergruppa må vurdere om de ønsker å bidra i en lederposisjon, så kanskje de blir klare til å stille neste runde.

Mål 2: De beste må fylle posisjonene
Det er viktig at hver rolle fylles av dyktige kandidater. Det er ikke ønskelig å ha gamblet med en enhet. Valgkomiteen bør føle seg trygge på at neste års stifinnerarbeid blir bra. I en ideell situasjon bør alle enhetsledere ha prøvd seg som medleder/assistent slik at speidergruppa er kjent med dem. Allikevel må vi gi unge en mulighet til å “heve seg til situasjonen”. Gitt den rette støtte og det rette lederteamet i enheten kan unge og lovende overraske med det beste speideråret i manns minne.

For å sikre at de beste fyller posisjonene er det viktig å være tydelig på at alle “melder interesse” for en rolle. Det er ingen som kan “melde seg” til å være noe. Når alle blir spurt er det kun en “interesseregistrering” og det er senere opp til valgkomiteen å innstille og avklare forventninger.
Jeg synes også det er god skikk at selv “sikre” kandidater (årets vandrerleder f.eks.) får melde sin interesse på samme vilkår som alle andre. Uansett hvor fornøyd alle er med arbeidet og hvor tydelig han/hun har meldt et ønske om å fortsette, så er det like greit at alle svarer. Da har du sikret at alle andre har fått muligheten til å bli hørt, og den “sikre” lederen har faktisk fått muligheten til å gi seg og har bestemt seg for å fortsette.

Ekstra tanke: Det må være jevnlig utskiftning
Det er ikke et mål å presse noen ut av en lederoppgave de har. Men jeg tror det kan være gunstig å rotere ledere. Skapes det en forventning i en gruppe at alle må bytte roller iblant vil det gjøre det enklere for alle. Etter tre år i en rolle bør noen andre ta over. Kanskje kan gamle travere finne ny inspirasjon i nye oppgaver.
Det er lite sannsynlig at noen stiller til en posisjon som en leder har hatt i flere år.
Hvis det ikke er litt utskiftning hvert år, er det helt nødt til å komme store utskiftninger på en gang. Det kan være tungt for gruppen hvis mange ledere gir seg samtidig, derfor er det viktig at ledere skiftes jevnlig.

Praktisk forslag:
Lag et spørreskjema i Google docs – Da kan alle få krysse av, og du får tak i informasjon om aktuelle kandidater.
I helgen fikk jeg en epost fra min speidergruppe. Der var det en link til et skjema i Google docs, som alle kan fylle inn i. Legg merke til detaljen “Jeg venter til neste år” (alle i gruppen er forventet å svare på skjemaet, så valgkomiteen vet hvem som bare har glemt å svare, og hvem som ikke ønsker å stille til noe i år)

"Speider'n må ikke bli som skole"

Når jeg ble patruljefører lærte jeg av mine speiderledere at det var viktig at speideren ikke skulle være som skolen. Det ble gjentatt mange ganger når jeg startet som speiderleder også. Jeg tror det er viktig å huske at barn sitter stille på skolen hele dagen, og da skal de slippe det på speideren.

I dag leste jeg « … det er viktig at det å være leder ikke blir som arbeid for våre frivillige ».

Det tror jeg også er veldig viktig.

Jeg leste dette i en undersøkelse fra Storbritannia. Der gjorde i sommer en undersøkelse for å se hvordan de kan forbedre «Cubs»-delen av speidertilbudet. (Alderstrinnet er mellom våre Oppdagere og Stifinnere).Undersøkelsen ble gjort av et eksternt firma som spurte speidere (både aktive og de som har sluttet) og deres foreldre om hvordan de opplevde tiden som Cub. Og de fant at « tidligere speidere var alle altfor klar over det dersom lederne deres ikke koste seg på speidermøtene ».

Kilde: https://members.scouts.org.uk/newsandviews/module/31/675/research-into-cub-scouting

Her finner du et 11 siders sammendrag av rapporten. Det er summert opp hvilke faktorer det er viktig å fokusere på for at de yngste aldersgruppene skal vokse. Rapporten er på engelsk.

Rallardraugen = sannsynlighet 1 og alvorlighet 5

Til helgen har roverlaget mitt aspiranttur. Den består for det meste av tur i skogen. Men de skal gå langt, om natten og egentlig uten tilgang til mobil. (Den har jo ikke vært ennå, så må holde innholdet hemmelig)

Etter planleggingsmøtet gjorde vi en rask risikoanalyse. Vi brukte eksempelet bak på «Trygg speiding» heftet som mal. Her er hva vi kom opp med.

Sann er sannsynligheten for at det skjer, og alv er alvorligheten hvis det skjer. Så kom vi på ulike tiltak for å enten minske sannsynligheten eller for å redusere alvorligheten.

Vi bestemte oss blant annet for at alle burde ha med mobil (i en lukket konvolutt) selv om de ikke skal bruke den. I tilfelle noe skjer er det greit at de kan ta den frem. Vi passer allikevel på å ikke basere oss på mobil, og gjør det tydelig for alle at de ikke kan anta at de har dekning overalt.

Et par klare påminnelser om at de må drikke nok vann, holde sammen og ringe til hjemmeleder (ikke hjem) dersom noe skulle skje kan også avverge enkle problemer.

Er det andre ting vi burde tenke på før vi setter i gang med turen?

Heftet «Trygg speiding» og andre ressurser kan finnes her: http://www.kmspeider.no/no/Materiell/Beredskap/

*Rallardraugen er en lokal skapning som bor ved den ene speiderhytta vår. Det er kun to ting som hjelper. Å spise magiske brownies med hemmelig ingrediens som Rallardraugen ikke tåler og derfor velger å ikke spise deg, eller å forsvare seg med spade. Siden dette skal være en hard aspiranttur for rovere er spising av brownies ikke aktuelt.