Viser arkivet for januar, 2014

Hva gjør dere egentlig på speideren?

På ungdomsskolen fikk jeg flere ganger spørsmålet av mine beste venner som ikke hadde vært speidere siden de sluttet i 3. klasse på barneskolen. “Nei, vi drar på tur da.”

10 år har gått, jeg er fremdeles i speiederen. Jeg har studert markedsføring. Hva er det egentlig vi gjør i speideren?

Jeg har fremdeles ikke det beste svaret, men denne illustrasjonen fikk meg til å løfte perspektivet litt. Kanskje er ikke det viktigste hva vi selger, men hva du kan gjøre hvis du blir med. Blir du med i speideren kan du lære deg nok førstehjelp til å kunne hjelpe til hvis du ser en ulykke. Blir du med i speideren kan du reise verden rundt og umiddelbart bli venn med ungdom fra hele verden som også har skjerf rundt halsen. Blir du med i speideren kan vi reise på kanotur. Blir du med i speideren klarer du, etter en del år, å lede andre alene på tur i skogen om vinteren. Blir du med i speideren kan du sitte rundt leirbålet i Jotunheimen med 30 andre ungdom. Helt alene. Uten foreldre.

Kilde: Useronboarding.com (Beklager språkbruken i bildet)
(For de som er for gamle, unge eller uinteressert: Bilde er fra Mario (Nintendospill (dataspill)). Lille Mario blir stor og får superkrefter (muligheten til å skyte brennende kuler) når han tar en av de blomstene.)

Vintertråkk 2014

7.-9. mars er det klart for Vintertråkk sesong 2 :)

Her har jeg samlet at vi produserte ifjor.

I år tok jeg soveposelappen, og hadde testnatt ute i snø :) Det kan du lese om i speiderbladet som kommer snart.

VINTERTRÅKKFOLDER
http://www.kmspeider.no/filestore/vintertraakk_folder_web.pdf

BLOGG
Vinterdag i Øksnes (oppgaver):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/787126_vinterdag-i-oeksnes
Capture the flag (lek):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/785610_lek-capture-the-flag-erobre-flagget-slukk-lyset
Blås ut lyset (forberedelser):
http://speiderlederblogg.no/-/bulletin/show/766973_blaas-ut-lyset

PROGRAM
Vintertråkk artikkel på speiderprogram:
http://speiderprogram.no/Vintertr%C3%A5kk.b7C_wlvK0v.ips

SOVEPOSELAPPEN
http://speiderprogram.no/no/Stifinner/Merker/Spesialistmerke/Haik/Emner/Planlegge/Soveposelappen/

Less is more! Første høring til speiderloven er klar

Første høringsutkast til speiderloven er klart. Les eller last det ned under. Noter deg dine tanker. Så kan du lese og diskutere med andre.

Du kan lese det på tjenesten Issuu her
Eller laste ned pdf på denne linken.

Speiderlovskomiteen har jobbet lenge med å samle inn speiderlover fra hele verden, fra hele historien i Norge og fra alle speidere vi har i begge forbund idag. Det er virkelig et formidabelt stykke arbeid. Jeg er sikker på at det ligger timesvis med gode diskusjoner bak hvert eneste forslag til nye og endrede paragrafer. I dokumentet som nå er klart er det en kortfattet og god analyse av hver paragraf, også de som er foreslått utelatt.

Jeg synes også det er en veldig god og spennende metode komiteen har valgt. Ordpar satt opp mot hverandre. En lov der du ikke forstår ordene er uvesentlig. (Men kan vi kanskje sammen love å lære alle oppdagere betydningen av nøysomhet? :-) )

Det er min mening at alt på papir må være i nærheten av virkeligheten.
Vi kan skrive ned det vi ønsker å strekke oss etter, men iblant må papiret justeres etter virkeligheten.
Hvis ikke er det bare uærlig, og i beste fall bortkastet.

For meg har speiderloven alltid vært brukt for å diskutere viktige tema. Det er ikke alltid så lett å ha en naturlig inngang til viktige tema. Speiderloven har vært et godt verktøy til det. Den henger skrevet i skinn i speiderlokalet vårt.

Jeg liker derfor veldig godt opprydningen som gjøres. Et lov er et tema. Alt på teksten “En speider…”. Fokus på handling. En positiv vinkling.

Jeg synes ord er viktig, men er ingen ordklø6ver selv. Jeg håper vi på andre siden av den viktige og gode debatten vi skal ha det neste året kommer ut med noe som fremdeles følger dette viktige prinsippet nedsatt i første avsnitt under “Den nye speiderloven”

“Vi i komiteen ønsker å presentere en speiderlov som er enklere for den enkelte speider å leve etter.
Vi ønsker at en speider skal kunne være «Beredt hver dag», og dermed må speiderloven være mulig
å huske og kunne bruke.”

Speiderlovskomiteen ønsker alles tilbakemeldinger her før 30. mars

Nødvendigheten av å planlegge

Speidere er opptatt av å planlegge. Vi bruker tid på å planlegge. Vi har systemer og skjemaer. Vi har egne møter for å planlegge.

Vi er også ganske flink til å planlegge. (Ihvertfall hvis vi skal tro våre egne svar. Ifølge undersøkelser bytter de aller fleste tannbørster som anbefalt hver måned. De bytter da trolig internt, for det selges ikke en tiendedel så mange tannbørster engang).

“Alle” planlegger dato og sted. Tema setter like mange. Ansvar og hovedaktivitet komer også godt ut mellom 60% og 70% av speiderledere planlegger det. Detaljerte møteplaner faller litt lenger ned, og har et tydelig fall blant ledere fra oppdager til stifinner til vandrer. Lederne for de yngste planlegger detaljert i større grad. (Kan dette komme av at lederne for de yngre enhetene er ferske ledere, og derfor setter mindre lit til “dette kan jeg”/“Dette har jeg gjort mange ganger før”?)

Men hvilke fordeler er det egentlig ved å planlegge? Hva oppnår vi? Er det egentlig viktig? Jeg har vridd hjernen og prøvd å komme på bedre argumenter enn “Du må planlegge. Da blir det bra”.

Unngå å kaste bort tid

Dette er en av mine kampsaker. Så jeg setter den først selv om jeg ikke tror dette er det argumentet som virkelig overbeviser flest. Men det er det jeg legger (nest) mest vekt på. Noe forberedelser må gjøres, og tar en viss tid. Men kan det gjøres før alle kommer? Når jeg studerte og satt i forelesningssaler med 300 andre studenter husker jeg at jeg vred meg når vi ventet 3 minutter på at pc’en til professoren skulle skru seg på. Det er 3 minutter med 300 personers tid som er kastet bort. Det er 15 timer det. 10 minutter på et speidermøte for å kappe ned stokker til pionering? Og dere er 6 personer? Du gjør matten. Hvis aktiviteten dere skal øve på er kapping, så for all del. Men skal dere øve på surringer, og bare har en og en halv time? Så, ha stokkene klare! (Men vurder situasjonen. Kapping av stokker er et dårlig eksempel, hvis dere har kappe-verktøy til alle så er det greit. For da kan alle være i aktivitet. Har dere en sag, og 5 personer må vente, da kunne du delegert oppgaven før møte.)

Oppdatering etter peffsamling i Alta: Unngå å kaste bort tid 2

En veldig god grunn til å planlegge er å sørge for at det du gjør ikke er bortkastet. Dersom du ikke har planlagt kan du, som peffene illustrerte til meg i skuespillet om dansemøte, risikere å ha jobbet lenge med koroegrafien uten å kunne fullføre dansen fordi møtet plutselig er slutt. Da får du kanskje aldri fullført, eller må droppe noe annet. Uansett, en god grunn til å planlegge og sette av nok tid. (Husk reglene “Ting tar lenger tid en du tror” og “Alt fyller den tiden du har avsatt til det” (broren til speiderregelen: Du fyller alltid sekken full uansett hvor stor den er).

Kunnskapsmakt

Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg vil kategorisere/analysere denne. Jeg kalte det kunnskapsmakt. Et begrep fra ledelsteorier om hva som gir ledere makt. Enkelt forklart at du har makt i ulike situasjoner fordi du vet mer enn de du leder. Det gir deg mulighet til å holde igjen informasjon for å få det slik du ønsker (ofte regnet som ganske negativt i skandinavisk ledelse), men også at du får autoritet (at andre hører på deg) fordi de antar du har kontroll eller bedre oversikt. Jeg tenker på situasjoner der du ønsker å drive aktiv møteledelse. “Vi må gå videre nå”, “Hvis alle følger med her, så er vi klare for å bruke dette i praksis når alle kan dette” og “Arne har planlagt dette, og det er bra, så alle må delta nå” er alle eksempler, synes jeg, på god ledelse. Uten en plan, vil slike forsøk på ledelse falle helt gjennom. Er du derimot forberedt, har du mulighet til å sikre fremgang, konsentrere fokus og endre stemningen i gruppa.

Læring

Alle vet at for å lære må du repetere. Planlagt repetisjon, med variasjon, gir best resultat. Planlegger du kan du sikre repetisjon, og riktig progresjon.

motsatt, men det samme

Mål

“Vi vil gjerne…”. Har du planlagt et stort mål f.eks. topptur, sykkelleir, innsamlingsaksjon, første vinterovernatting eller annet så trenger du tid til forberedelser. Jo nærmere i tid du kommer, jo flere muligheter er narturlig borte.

Delegering/Fordeling

Eller som det egentlig er i en frivillig organisasjon, inkludering. Jeg hører sjelden våre speiderledere klage over at andre ledere delegerer for mye til dem. Vi må huske at alle er her frivillig, men jeg opplever for ofte at det blir til “Vi kan ikke be om for mye” når jeg synes det burde bety “Vi må huske å utfordre alle nok”. Vi er her for å bidra, ikke for å slække unna (de som er her for å slække unna trenger vi ikke bruke noe energi på. De får gjøre som de vil.) Så blir det som skiller deg ut som god leder at du klarer å utfordre på riktige ting, noe de synes er spennende og noe de kan mestre. Omfanget må være håndterbart med tanke på tid, men dersom det er aktiv delegering, der personer får mulighet til å melde seg, og det er en åpen samtale går det ofte bra. Og så lærer alle underveis.

Unngå negative assosiasjoner

Jeg skrev først unngå stress. Stress er jo ofte negativt. Men det blandes for lett med mye å gjøre eller kanskje hastverk. Jeg vet at jeg får energi av å delta eller lede speidermøter. Jeg liker det. Det er noe jeg velger å gjøre. Men når jeg ikke har planlagt og må bekymre meg hele dagen for om det blir et bra møte så hjelper det ikke alltid at det faktisk kan bli det. I ettertid kan jeg legge mest vekt på bekymringene. Det er det jeg husker. Jeg husker hele aktiviteten som stress.

Bygg opp stemningen

Skal dere gjøre noe kult? La alle glede seg til det! Litt markedsføring skader aldri. Høye forventninger som innfris er bedre enn overraskelser. (Dersom du ønsker å overraske iblant, så skap spenning i forkant.)

Plan A versjon 2

Jeg kommer alltid på nye i ideer i dusjen om morgen eller på vei til møtet. Og har jeg da lyst til å endre planen så antar jeg at det er for det bedre. Jeg er et stort fan av å endre planen, men for å gjøre det må jeg først ha en plan. Du kan ikke forbedre noe som ikke finnes.

Jeg tar nok dette til det ekstreme. Jeg kan ombestemme meg midt i setningen mens jeg står og forklarer alle hva vi skal gjøre. Det krever mye av lederne jeg har med meg. Du må tåle at jeg hvisker deg i øret mens oppdagerne står å ser på deg. Du må ta beskjeden og løpe med den :) Det krever selvsagt at jeg har en spesiell type mennesker med meg som ledere (på ingen måte bedre ledere, bare en spesiell type mennesker).

Jeg bruker ofte begrepet “sunk cost”. Arbeidet jeg har gjort, er gjort. Det får jeg ikke igjen. Det er herfra og fremover. Blir det bedre av denne nye ideen, så betyr det ikke noe at jeg da har kastet bort mange timer forberedelser. Men, et stort MEN, her er det viktig å være oppmerksom! Du kan sluke ditt eget arbeid, men har du vært flink og delegert skal du være veldig forsiktig med å endre planene slik at andres arbeid blir bortkastet. Det er god ledelse å ofre sitt eget arbeid først. Må du droppe andres bidrag for eksempel på grunn av for dårlig tid eller været eller annet uforutsett så pass på å anerkjenne bidraget deres, beklag deg til dem (ihvertfall hvis det har med tidsplanlegging eller lignende årsaker som gjør at det er din skyld) og prøv veldig hardt å få brukt det de har laget ved en senere anledning.

Annet?

Flere grunner til planlegging er menneskers umettelige behov, og vektlegging av, informasjon. Foreldre blir aldri mette på informasjon. Selv de som ikke planlegger selv, antar at personer som planlegger har bedre kontroll enn de som ikke planlegger. Planlegging kan minimere dobbeltarbeid. Du kan benytte planene om igjen. Du kan gi planene til neste gruppe ledere. Noen kan ta over dersom du må melde frafall på kort varsel.

Hva er dine erfaringer? Kjenner du deg igjen i noen av situasjonene over? Har du erfart andre positive følger av planlegging? Eller kjipe erfaringer fra manglende planlegging?

Den mystiske og ukjente førerpatrulje. Som 60 % av vandrertroppene våre har.

I undersøkelsen vi gjennomførte i høst lærte jeg mye om hvordan speiderarbeid drives i KMspeiderne. Det var veldig spennende å sitte på kontoret og diskutere ulike spørsmål og svaralternativer, og ikke minst å prøve å gjette på resultatene. Martin hadde ringt 50 grupper, så vi hadde litt mer enn Øksnes (Martin sin gruppe før han flyttet sørover) og Holmen (min speidergruppe) å gå ut ifra. Men likefult, hva er vanlig? Vi ante ikke.

Det ble en veldig lang undersøkelse. Den skulle inneholde alt om organisering, planlegging, bruk av program og ønsker for nytt/utvikling av program. En gjennomsnittlig respondent svarte på mellom 50-70 spørsmål med mange delspørsmål og alternativer.

Et emne vi lenge ønsket å vite mer om, men måtte gi opp var temaet Førerpatrulje. Vi hadde mange spørsmål. Og vi er enige om at det er et viktig tema.

Men vi endte opp med å kutte ut alt. Vi sparte kun på spørsmålet “Vi har egne møter og/eller turer for førerpatruljen”. Kun det. Som et enkelt alternativ under spørsmålet “beskriv deres vandrertropp” (Det viste seg å gjøre det litt ekstra vanskelig å bruke resultatene).

Så nå vet jeg at 60% av vandrerlederne som svarte på undersøkelsen har en “førerpatrulje”.

Jeg kan også sammenligne deres svar med gjennomsnittet på undersøkelsen.
Jeg kommenterer ikke kausalitet her (hva som skylder hva), men hører gjerne din teori i kommentarfeltet!
I utvalget har jeg brukt 5% prosents endring fra gjennomsnittet som en reell endring. Du får vurdere hvor mye du vektelegger dette, men en forskjell er det. Det var omtrent 82 respondenter som svarte i gruppen “Har førerpatrulje” og omtrent totalt 160 respondenter totalt.

Jeg synes en del av svarene er spennende.

De med førerpatrulje

  • er (en god del) mer på overnattingstur
  • vektlegger lek og moro mer i vanderprogrammet
  • vektlegger kunnskap om dyrespor og ulike treslag mindre enn gjennomsnittet (Det er fem prosent færre som svarer maksimum (6) og de fem prosentene gjøres opp for på nivå 4)
  • mer opptatt av å gjøre vandrere til omsorgsfulle personer
  • mer opptatt av å lære opp til å ta ledelsen i uforutsette situasjoner
  • er litt strengere på at programmet i fremtiden skal forutsette at vandrertroppen er delt i patruljer

Det er også verdt å merke seg at

  • det er helt dødt løp på hvor godt de opplever at patruljeførere er forberedt til møter
  • det er helt dødt løp på hvor godt inntrykk de har av at patruljemøtene fungerer
  • flere av de med førerpatrulje svarer ja på om det er vanskelig å sette sammen patruljer
  • like mange av de med og uten førerpatrulje har byttet ut en patruljefører som ikke fungerte

Noe gir meg også spørsmål jeg gjerne vil vite mer om

  • 20% av de med førerpatrulje har ikke møter der patruljen selv har ansvaret for innholdet. Det er 10% lavere en gjennomsnittet, men jeg stusser uansett på det. Det kan godt hende det bare er realiteten, som sagt, 30 prosent har ikke patruljemøter der de selv har ansvaret for innholdet. Men jeg lurer også på om det kan være “har ansvaret for innholdet” som gjør at flere svarer nei enn det jeg mener de burde ha svart. (Jeg tenker; hvis jeg som vandrerleder ber alle patruljene lage en lysekrone på neste patruljemøte, har de de ansvaret selv? Det er en vurdering, og kan skyve litt på resultatene her).
  • 45% av de med førerpatrulje bruker ikke førerpatruljemerkene. Dette var egentlig ikke veldig overraskende. (Vi visste dette fra ringerunden og salgstall) (Heller ikke at 60% av vandrerlederne totalt ikke bruker førerpatruljemerkene var overraskende). Men jeg vil jo gjerne vite hva som gjøres på førerpatruljesamlingene. Hvor mange møter? Hvor mange turer? Hva er fokus?

Jeg vil gjerne ha en beskrivelse av hvordan dere driver førerpatruljearbeid hos dere. Beskriv med egne ord, skriv alt som er relevant. Beskriv det til meg som jeg ikke kjenner til gruppen din, eller lat som jeg er ny patruljefører. Skriv hvordan du vil, jeg leser alt med stor interesse. Skriv også gjerne kontaktinfo så jeg kan komme med oppfølgerspørsmål. (Og skriv gjerne gruppe, så jeg vet det hvis 10 personer forklarer det sammen, at de er fra samme gruppe).

Fyll inn skjemaet under, eller send epost til hakon@kmspeider.no eller finn meg på facebook, eller gjerne på neste speiderarrangement!

Tusen takk!

(Åpne en ny side med dette skjemaet)

Innebygd skjema finner du ved å trykke her!

Blir du 1 prosent bedre hver dag, blir du 40 ganger så god på 1 år.

I speidergruppen kan vi kanskje ikke bli bedre hver dag. Og iblant er det naturlig at vi blir litt dårligere (kanskje fordi vi mister en leder, midlertidig mangler motivasjon eller har for lite tid til forberedelser).

Men kan vi bli bedre hvert år?

Dette er ikke et innlegg om nyttårsforsett.

Det er en post om å bli bedre hver dag. Bedre på hverdagene. Ikke hver hverdag. Men mange av de.
Speidergruppen min har mange arrangementer som er så tradisjonsrike at de er blitt hverdager. Det er høytidsarrangementer, men det er så velprøvd at det er blitt en hverdag for mange. I går var det juletrefest. Alltid med en gang i januar. Et arrangement som alltid starter speideråret, samler alle enhetene og mange foreldre.

Du starter med kø for å betale 10 kroner for inngangsbilletten som også er et lodd til trekningen som avslutter hele kvelden. Vi går rundt juletreet, med en forsanger som synger i mikrofon. Det er alltid litt vondt å gå forbi den ene høyttaleren som står på scenen. Etter 20 minutter med sang går alle opp i menighetssalen for å spise kaker. Alle har tatt med rester av julekakene. Deretter følger en lek der du skal tegne så bordet ditt klarer å gjette hvilken sang det er. Roverne pleier å vinne. Så er det bilder fra året som har gått. Tidligere som lysbilder (dette var grunnen til at alle bilder på sommerleiren ble tatt med to kameraer. Et speilrefleks og et eget til lysbilder). Nå på prosjektor. Først oppdagere, så stifinnere, vandrere og til slutt sommerleiren. Følgende er det en lek der vi trenger en frivillig oppdager, en stifinner, en vandrer, en rover (og en sjelden gang en leder). De skal spise så mye de klarer av et eple i en bøtte med vann før de skal finne en mandel i melet. Så er det tid for loddtrekning med premier fra Kiwi, Meny og Kid. Og kanskje fra en snill bonde på en fruktgård. Til slutt speiderbønnen.

Men, bedre, det blir vi. I år var sanger og høyttaler mer behagelig enn jeg kan huske fra tidligere. Bildeseriene inneholdt korte videoklipp (selv om det ikke overgikk fjorårets Gangham Style musikkvideoer fra patruljene), gjennomføringen av vann&mel-leken var effektiv og rettferdig og, nerd som jeg er, arbeidsfordelingen (eller delegeringen) var god.

Bedre er skummelt ord. (Bra er et bannlyst ord. Bra nok er greit.). Bedre er aldri vanskelig, det er bare snakk om hvor mye ressurser du vil kaste på problemet/utfordringen. Spesielt i en frivillig sammenheng. Det er derfor jeg liker tradisjoner så godt. Det krever lite kreativ energi å invitere til det samme arrangementet igjen hvert år. Det er derfor jeg liker å delegere oppgaver, for det krever mye kreativ energi å gjøre noe bedre enn før. Men mange, og spesielt mange speidere, har det naturlig i seg å gjøre sin ting ordentlig, og gjøre det bedre.

De fleste forbedringene i går kom fra personer som bare hadde ansvaret for en enkel ting. Det er dyktige mennesker alle sammen, men juletrefesten er ikke et arrangement vi trenger å bruke mye ekstra energi på. Bare litt bedre hvert år.

PS. Du blir egentlig 37.78 ganger så god hvis du blir 1% bedre hver dag i 365 dager. Måtte sjekke :)
PPS. Og snart vil jeg skrive om hvordan vi vet hva det er vits i å gjøre bedre.