Viser arkivet for november, 2013

Skyggeansvarlig

Foto: Anette Tjomsland

Her om dagen leste jeg heftet “økonomihåndbok for frivillige organisasjoner”.

Det er et praktisk og godt hefte om å drive med økonomi i lokallag (og også litt større sentrale organisasjoner). Men de diskuterer virkeligheten i lokallagene grundig og har et par praktiske forslag for at det økonomiske skal være så enkelt og sikkert som mulig.

De snakker om en Skyggeansvarlig. “Med skyggeansvarlig menes at man har en person som automatisk får ansvaret for en oppgave når den som opprinnelig har ansvaret for ekspempel har ferie eller blir syk over lengre tid, og som holder seg oppdatert om dette arbeidet selv om denne personen ikke har det daglige ansvaret” (avsnittet her handler egentlig om rutiner i sentralleddet)

Vi kjenner ofte dette som nestleder eller viseleder. Eller assistent. Men det er en praktisk forskjell. En nestleder, viseleder eller assistent har som regel del i det dalige ansvaret. En skygge har ansvaret for å være litt forberedt dersom du plutselig må ta over, men ikke mer enn det.

Ofte er mange av oppgavene i speidergruppen for små til at to personer kan være ansvarlig for det. Samtidig er det noen oppgaver som er veldig kjedelige hvis glipper.

Enklest er det jo å tenke på årsrapport (vær klar over at det her er veldig begrenset hvem som kan signere den), men mye av arbeidet kan gjøres av andre om det trengs. Her er det en helt tydelig kostnad ved å la dette glippe, selv bare en uke etter fristen koster det gruppen penger.

Andre oppgaver som er kjedelig at glipper, men ikke stor nok til at to personer kan ha ansvaret for det.
- Informasjon om sommerleir til speidere og foreldre
- Utbetaling av penger til personer som har lagt ut for speidergruppen
- Gjennomføring av ledersamling
- Innkjøp av speiderskjerf til opptagelse
- Påmelding til Norsk Roland
- Tilbud om ledersamatale

Det er sikkert masse oppgaver jeg har glemt, siden jeg ikke har hatt ansvaret for dem.

Jeg liker også å ha en “maseansvarlig” på viktige oppgaver jeg har ansvaret for, men som er både kjedelig og “uviktig” for meg der og da. Jeg tenker for eksempel på når jeg arrangerer troppstur så fokuserer jeg på innhold og mat og speiderne, men det er viktig å orden på hjemmeleder, papirlister over deltakere, penger, kontakt med foreldre osv. Maseansvarlig pleier jeg å oppnevne selv. Da ber jeg en passe på at jeg har gjort disse tingene tidsnok. Og mase helt til det er gjort. (Er du ekstra flink kan du jo forsøke å delegere vekk disse oppgavene i sin helhet).

Runde 2

Etter snart 10 år som speiderleder hadde jeg endelig en evaluering* å planlegge ut fra. Eller en ordentlig evaluering* som jeg har gjort selv. Jeg har hatt andres evalueringer* og notater tidligere, men alle tenker jo ikke likt som meg, så det er jo ikke like nyttig.

(*Når jeg skriver evaluering mener jeg nok ikke kun evaluering. For meg er det mest nyttig hvis den også inneholder alt arbeidet, og planleggingen. Det er vel egentlig en slags revidering jeg tenker på).

Etter høstleiren til speidergruppen min ifjor så la vi fokus på å bruke tid i etterkant på å evaluere (og revidere).

Det var veldig greit å bare ta frem fjorårets (reviderte) tidsskjema, invitasjoner og leirsted. Da var vi allerede ferdig med planleggingen før vi hadde begynt. Og det var allerede bedre enn det var i fjor.

Men årets arrangement lignet overhodet ikke på fjorårets. Vi var oppe midt på natten, vi sov lenge lørdag morgen, vi hadde et helt annet program og alle gikk rundt med grønne strømpebukser og fjær i hatten.

Ved at vi hadde et program skrevet ned, som vi bare trengte å flytte og rydde litt i, så hadde vi overskudd til å planlegge Robin Hood tema med nattmanøver og festmiddag (på bål) spandert av Kong Richard.

Jeg tror årets arrangement var bedre enn ifjor. Og det var morsommere planlegging for lederne.

Nå gjenstår det bare å revidere etter arrangementet i år :) Det var en del tidstyver i forberedelsene, som jeg er sikker på at vi kan spare energi på til neste år.

Det hører kanskje også med til historien at vi glemte absolutt all maten til tretti personer i gangen i kirken. I fjor brukte vi litt lang tid på å komme av gårde fra kirken, så i år fokuserte vi på å være effektive når alle kom. I år fikk vi alle speidere og bagasje inn i biler på 10 minutter og fornøyde satte vi av gårde. All maten stod igjen. Vi oppdaget det før vi var fremme ihvertfall :-)

Stammespråk og Brumming av Nugatti

Min venn jobber med hersketeknikker :) Han jobber med at de han jobber for skal få lov til å gjøre det de vil. Han har møter, forklarer og beskriver hvorfor de bør få lov. Han lærte meg et triks han bruker. Et triks er å bruke ord og forkortelser som de andre ikke kan (fordi du har funnet det på selv). De stiller fort dårlig i en diskusjon dersom de må spørre deg hva DFK betyr. Dette er definisjonen av hersketeknikker, en utnyttelse av kunnskapsmakt. Fagpersoner bruker faguttrykk for å virke dyktige, overlegne og for å slippe debatt.

Jobben min går ut på å inkludere ressurspersoner som er interessert i å starte speiding. Jeg har møter, forklarer og beskriver hvorfor de bør starte KFUK-KFUM speidergrupper. Raier, WOSM, vandrere, peffer, Roland, integrert forkynnelse, KFUK-KFUM-bevegelsen, Rovernemnda og haik er alt gode grunner til å bli med i Norges KFUK-KFUM-speidere. Men det er ikke ord.

Jeg jobber så godt jeg kan med å bruke ord som andre forstår (hva er ellers vitsen med å bruke ord?), eller så prøver jeg å inkludere en kort beskrivelse etter at jeg bruker stammespråket vårt.

Selv trodde jeg lenge at stammespråk var ord vi stammet på. Som i stamming, der personer ikke klarer å fullføre ordet. Jeg trodde det var snakk om de sakene vi snakket om om og om igjen. Nå har jeg lært at det er de ordene vår stamme bruker.

Nå som jeg har blitt gammel er det lengre mellom hver gang jeg er i en sammenheng der jeg ikke har kontroll på stammespråket. Jeg glemmer følelsen av ikke å være innafor. Men jeg husker fremdeles at jeg aldri spurte. Når jeg ikke forstår spør jeg ikke hva et ord betyr. Jeg sitter som et barn og venter til jeg skjønner.

Men når jeg er sikker på at jeg er innenfor spør jeg etter ett sekund hvis jeg ikke vet hva noe er. Det er helt ufarlig når jeg har vokst opp her.

Siste ordet jeg lærte var «Brumming» av Nugatti. Jeg synes dette selvfølgelig er morsomt, og føler meg opplagt som en av «oss» når jeg hører dette. For etter en kjapp definisjon kjenner jeg meg igjen i situasjonen. Jeg har vært der selv. Jeg vet at det er spesielt for oss. Jeg ler og skjønner.

Skjønner du?

Resultat fra økt på Gruppeledersamlingen. Jeg har lyst til å snakke om “Ingen av disse” delen i et annet innlegg